Du er her: Forsiden / Tema / Matemballasjen beskytter maten

Matemballasjen reduserer matsvinnet

Forbrukere opplever matemballasjen som sløseri, men faktum er at emballasje er nødvendig og den er den viktigste faktoren for å redusere matsvinnet – og dermed også miljøavtrykket.

Seniorforsker i Nofima Marit Kvalvåg Pettersen ser flere trender innen emballering og viktigst for miljøet er å utvikle emballasjeløsninger som er tilpasset hver enkelt matvare.

Søk og finn leverandør i Bransjeoversikten: Pakking og Emballasje, Emballasje, Etikettering,  Palletering, Papp, Plast, Vekter

Seminaret «Hvordan beGRENSE matsvinnet?» ble arrangert av innovasjonsprosjektet Riktig emballering for redusert matsvinn og Nofima, med støtte av Norges Forskningsråd. Sentrale tema var emballasjens og den teknologiske utviklingens betydning i kampen mot matsvinnet. Deltakerne fikk også ta del av de seneste forskningsresultatene og praktiske erfaringer fra ulike bransjer og bedrifter.

FORLENGER HOLDBARHETEN
Professor Annika Olsson fra Universitetet i Lund forsker på forpakningslogistikk og emballasjeinnovasjon for en bærekraftig utvikling. Hun kan fortelle at en grunn til at forbrukere opplever spesielt matemballasje som sløseri, er at den liksom bare er tilstede og den blir først synlig når maten er spist opp, og da er den søppel. Men faktum er at emballasje er helt nødvendig, og du kan ikke få maten hjem uten å ha noe å bære den i.

Tenk på at i mange utviklingsland går så mye som halvparten av maten til spille fordi det ikke finnes eller brukes noe å pakke den inn i.

– Det er ikke alltid samsvar mellom forbrukernes oppfatning av emballasjens miljøbelastning og hva som er fakta. Det viser seg for eksempel at skrukorker  forlenger holdbarheten og bidrar til at vi kaster mindre mat, mens forbrukerne opplever plastkorker som miljøuvennlige, forteller Annika Olsson.

TILPASSET EMBALLASJE
Seniorforsker i Nofima Marit Kvalvåg Pettersen ser flere trender innen emballering. Tydeligst og viktigst for miljøet er å utvikle emballasjeløsninger som er tilpasset hver enkelt matvare.

– Hver eneste matvare må få tilpasset emballasje for at holdbarheten skal være best mulig. Derfor må man kjenne til egenskapene til hver enkelt råvare.  Kjøtt vil for eksempel ikke ha oksygen, mens frukt trenger oksygen. Laks vil ikke ha oksygen, mens torsken gjerne vil ha oksygen, forklarer Marit Kvalvåg Pettersen.

Netthandelen påvirker emballasjen. I tillegg fører urbaniseringen til økt etterspørsel etter bekvemmelige matvarer og mindre forpakninger. Stadig mer kresne og bevisste forbrukere (med tanke på for eksempel miljø, helse og velvære) gir emballasje som:

  1. Er personlig
  2. Er ren og gir et rent inntrykk
  3. Appellerer til følelsene
  4. Er mobiltilpasset, altså muliggjør effektiv informasjonsdeling

HVA FORBRUKERNE VIL HA
– I Riktig Emballering for Redusert Matsvinn er det gjennomført (såkalt) fokusgrupper med forbrukere og det forbrukerne vil ha er porsjonstilpassede forpakninger og emballasje som er lett å åpne og som kan lukkes igjen, forteller forbrukerforsker Valerie Almli i Nofima. Forbrukerne i fokusundersøkelsen fikk også spørsmål om hvordan de mener at emballasjen bør merkes. Det var spesielt to ting som kom frem. Forbrukerne ønsker at datomerkingen skal være tydelige og mulig å lese uten briller, og hvis det er slik at plasten gjør at matvaren holder seg bedre så må det stå på emballasjen.

LENGRE HOLDBARHET GIR LAVERE SVINN
– Vi vet veldig mye om hva som kastes, hvem som kaster og når det kastes. Dårlig tid og god råd er en dårlig kombinasjon i matsvinnsammenheng. Vi vet dessuten at det er ti ganger mer effektivt å forebygge matsvinn enn å behandle det i etterkant, sier kommunikasjonssjef Anne Marie Schrøder i Matvett.

Når hele verdikjeden for mat er med i regnestykket står maten for 20-30 prosent av klimagassutslippene i verden. Det største problemet er ikke  avfallsbehandlingen, men det at vi må produsere mer mat for det som kastes. Arealet som går med til å produsere mat som kastes ville vært verdens tredje største land.

– Det er bevist at lengre holdbarhet gir lavere svinn. Vi har blant annet sett på hvor mye kjøttdeig som ble kastet før og etter ny emballering førte til økt  holdbarhet. Matsvinnet ble redusert til en tredjedel av hva det var tidligere, forteller forsker Erik Svanes i Østfoldforskning.

KAMP MOT MATSVINNET
Morten Malting, direktør for mat og drikke i Scandic Norge, fortalte om hvordan de gjennom nytenking og metodisk arbeid har gått til kamp mot buffetbordets matsvinn.

– Buffet fører gjerne til mye svinn fordi folk forsyner seg av for mye og for mye forskjellig på samme tallerken. Etter at vi begynte å veie restene har vi mer enn halvert tallerkensvinnet. Kokken må vite hvor mange gjester vi har og hvem de er. Ulike folk spiser ulik mat, og vi tilpasser oss, sier Morten Malting.

Det kastes mye brød og andre bakervarer. Det har tatt flere grep for å redusere matsvinnet i bransjen. Ett er å bake mindre brød, som selges til samme  kilopris som store brød. Ett annet er at bakeriene via Too Good To Go-appen selger ut overskuddsbaksten på slutten av dagen.

– Too Good To Og gjør at bakeriene både tjener bedre på overskuddsmaten og sparer miljøet. I tillegg kan de bakeriansatte avslutte dagen med god samvittighet over at mat ikke sløses, avslutter Gunnar Bakke, direktør i Baker- og Konditoribransjens landsforening.

Les flere saker fra siste utgave av bladet Kjøttbransjen.

Nøkkelord: Emballasje, forpakning
Utviklet av 07 Web
Bransjeoversikt