Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund

Du er her: Forsiden / Leder / Tullete gårdsmat-debatt

Tullete gårdsmat-debatt

Leder nr. 02 /2015, av redaktør Per A. Sleipnes.
- Når bedriften nå får kjeft fordi de bruker stabburet i logoen og tar med gård i firmanavnet, er det særdeles smålig.

Bedriften Smedstuen Gård har vært i medienes søkelys den siste tiden. Bedriften har fått kritikk fordi den bruker ordet «gård» i navnet og fordi et stabbur figurerer i logoen. Det vises til at bedriften nå driver sin virksomhet i  topp moderne produksjonslokaler på et industriområde kloss inntil E6 nord for Gardermoen. Kritikken, som har kommet fra både Forbrukerrådet og aktører i småskalanisjen, er etter min mening like meningsløs som den er latterlig.

Kjøttprodusenten Smedstuen gård har adressen Industriveien 82 (aftenposten.no - 05.02.2015)

Først litt fakta: Smedstuen Gård er en kjøttbedrift kjent for sine kvalitetsprodukter. Dette har de siste årene bidratt til en rekke priser og utmerkelser i ulike produktkonkurranser. Navnet Smedstuen Gård henspeiler på det faktum at bedriften i sin tid ble etablert som gårdsbedrift på Dal.

Da bedriften byttet navn i 2008 i forbindelse med innflytting i nye lokaler, var gårdsmat-segmentet i kjøttsammenheng kun i støpeskjeen. Siden den gang er det satset betydelige beløp på småskala- og gårdsmatvirksomhet i Norge. En vekstnisje med andre ord. I tilfellet Smedstuen sto man overfor følgende valg med tanke på videre utvikling: enten satse, for å innfri strengere kvalitetskrav fra bl.a. Mattilsynet, eller kutte ut virksomheten.

Heldigvis valgte ledelsen i Smedstuen det første alternativet og resultatet vet vi. Nye, moderne lokaler som har gjort det mulig å drive i tråd med offentlige krav. Når bedriften nå får kjeft fordi de bruker stabburet i logoen og tar med gård i firma-navnet, er det særdeles smålig. Poenget er at bedriften benytter de samme resepter som de alltid har gjort. Og som daglig leder Arne Sandin uttrykker i et intervju inne i bladet: – Vi ville ha nye produksjonslokaler som tilfredsstiller dagens krav til matsikkerhet og arbeidsmiljø, og fant en tomt noen steinkast fra gården.

Daglig leder for småskalaorganisasjonen «Hanen», Bernt Bucher-Johannessen, har vært en av de fremste kritikerne. Han sier riktignok at for gårdsutsalg, som ønsker utvikling, er det naturlig å vokse inn i mer industrilignende produksjon. Men i tilfellet Smedstuen er det tydelig ikke bra nok. Andre kritikere har slått frampå om at bedrifter som har startet som gårdsbedrift og lykkes, bør bytte navn og profil i forbindelse med ekspansjon.

Dette er, med respekt å melde, det reneste vås. Her bruker samfunnet mye penger for å få frem lokalmat, turisme og nye arbeidsplasser i distriktene. I det bedriftene lykkes, ekspanderer og ansetter flere personer og må inn i større lokaler, skal de bytte navn og profil. Hvor er logikken og den sunne fornuft? Jeg undres på om Innovasjon Norge, og de som finansierer dette segmentet, er av den formening at denne type bedrifter ikke skal utvikle seg.  Dette blir litt som å studere, men passe på å ikke få jobb etterpå.

Utviklet av 07 Web
Bransjeoversikt