Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund

Du er her: Forsiden / Leder / Total fornyelse må til

Total fornyelse må til

Leder nr. 8 /2012, Av redaktør Per A. Sleipnes
- Det er stort paradoks at mens regjeringen strammer inn på importen ved å sette opp tollsatsene, har Statens Landbruksforvaltning (SLF) satt ned tollen for å dekke etterspørselen

til_nett

Ansvarlig redaktør: Per A. Sleipnes

Fra samvirkehold, departement/forvaltning, og regjeringshold får vi titt og ofte beskjed om hvor velfungerende vårt markedssystem for landbruksvarer er. Partene blir i jordbruksoppgjøret enige om de stor linjene og gir pinnen videre til Nortura. Markedsregulator skal så være nøkkelen som løser kortsiktige svingninger i  markedet og sikre at prisøkninger tas ut, og at det skjer en rettferdig fordeling av råvarer. Det vil si at konkurransen skal være tilnærmet lik mellom aktørene. Men er det i praksis slik?

I 2013 drar regjeringen stigen høyere opp for å unngå å slippe til mer konkurrerende ost, lammekjøtt og biffer/fileter. Noen nye sugerør inn i vårt høykostnadsland gir den samtidig til navngitte oster og GSP-land.

Det er stort paradoks at mens regjeringen strammer inn på importen ved å sette opp tollsatsene, har Statens Landbruksforvaltning (SLF) satt ned tollen for å dekke etterspørselen i Norge. Situasjonen er at vi trenger supplering av de kjøttslag der stigen dras opp. Denne høsten supplerer vi både storfe, lam og kylling, ja og smør da.

Da er det i praksis bare svinekjøtt igjen, men her har vi et økende overskudd. Overskuddet gjør at svinekjøttet ikke tar del i prisøkninger og bonden betaler en forhøyet omsetningsavgift, for å fryse inn og å betale ekportsubsidiene. Altså er det de kjøttslagene vi er nødt til å importere for å dekke markedsbehovet og som bonden får mer betalt for, som man likevel ikke klarer å øke produksjonen av! Det som slår en observatør er både hvor merkelig markedet «fungerer» og ikke minst hvordan det styres og reguleres.

Prisen på storfe og lam får neste år enda mer rom for å settes opp. For grisen settes det i gang nye markedsregulerende tiltak, slik at prisen opprettholdes. Vinneren er definitivt grensehandlerne. Der virker markedet og konkurransen. For med økende prisforskjell for storfe, vil mer av dette kjøttet handles på andre siden av norskegrensen. Og for grisen, opprettholdes differansen.

De aller fleste av oss vil jo at mer av den norske etterspørselen blir dekket gjennom norsk produksjon og verdiskapning. Vi vil også ha flott naturlandskap, levende bygder, kortreist mat og framstå som miljøvennlige. Samtidig må vi dekke etterspørselen, supplere med import med enkle grep.

Alt dette sier meg at hele dagens markedssystem i landbruket må gjennom en total fornyelse. Dessverre er ikke dagens politiske regime interessert i forandring. Derfor blir valget neste år viktig for alle som ønsker endringer på dette viktige området.

Utviklet av 07 Web
Bransjeoversikt