Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund

Du er her: Forsiden / Leder / Regimeskifte på vei

Regimeskifte på vei

Leder nr. 6 /2013, av redaktør Per A. Sleipnes.
- Det er opplagt mange der ute som nå har visse forventninger til en ny regjering ledet av Erna Solberg.

For mange familieeide kjøttbedrifter har formuesbeskatningen stor betydning for lønnsomhet og framtidstro, sier Per A. Sleipnes i denne utgaven av bladet Kjøttbransjen.

I disse dager velges det nye rikspolitikere her i landet. Mye tyder på at vi får et skifte. Det vil si at rødt/grønt erstattes med blått i en eller annen nyanse. For norsk landbruk og norsk kjøttindustri er det ingen krise. Tvert imot: åtte år med en landbrukspolitikk dominert av Senterpartiet, har ikke vært noen stor opptur verken for landets bønder eller for bedrifter i kjøttindustrien. Behovet for nyorientering er betydelig og berettiget.

Derfor er det opplagt mange der ute som nå har visse forventninger til en ny regjering ledet av Høyres Erna Solberg. Ikke minst gjelder det de som er og har vært kritisk til en tankegang der «stø kurs» i landbrukspolitikken er rettesnoren. Stø(l) kurs er etter min mening en mer presis beskrivelse av denne politikken.

For i løpet av de åtte årene som har gått siden Stoltenberg og Co. overtok regjeringskontorene, er det ikke spesielt mye som gleder de som ønsker et landbruk og en matindustri i pakt med den utvikling vi ser utenfor landets grenser. Konsesjonsgrenser er det gjort lite med, reguleringsregimet står sterkt og fortsatt legges det ned hundrevis av gårdsbruk hvert eneste år her i landet. Og grensehandelen skaper stor bekymring hos de fleste – bortsett fra hos landets mat- og landbruksminister.

Det siste er litt symptomatisk for norsk landbrukspolitikk de siste årene. Tilbøyeligheten til å lukke øynene for det som skjer i våre naboland på landbruks- og matområdet. Det vi nå trenger er nytenkning og oppmyking av reguleringsregimer. La de som ønsker å satse få lov til det og gi disse spillerom. Det er et viktig skritt i den retning norsk landbruk MÅ bevege seg om vi skal henge med i utviklingen.

En annen sak som opplagt opptar kjøttindustriens folk, er skatt- og avgiftspolitikken her i landet. For mange familieeide kjøttbedrifter har formuesbeskatningen stor betydning for lønnsomhet og framtidstro. Et av de mest brukte argumentene mot skatten har vært at den tapper bedriftene for kapital (eierne må ta ut utbytte for å betale skatt) noe som går ut over vekst og arbeidsplasser. En bedrift som A. Idsøe i Stavanger måtte i fjor ta ut utbytte på 170 000 kroner for å betale skatt selv om bedriften gikk med underskudd.

Formuesskatten er også problematisk på en annen måte. Siden skatten ikke rammer alle som eier norske bedrifter, bare de som bor her, gjør den det også lønnsomt for norske bedriftseiere å flytte ut av landet. I praksis innebærer det diskriminering av norsk eierskap og en favorisering av russere, kinesere eller briter som ønsker å eie norske bedrifter. Ved siden av Frankrike og Sveits, er Norge det eneste landet i Europa som har beholdt skatten.

Hva en ny regjering vil gjøre på disse viktige områdene for norsk matindustri og landbruk, gjenstår å se. Men at forventningene er tilstede, er det liten tvil om.

Utviklet av 07 Web
Bransjeoversikt