Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund

Du er her: Forsiden / Leder / Om å ‘skyte på’ kylling med kanoner

Om å ‘skyte på’ kylling med kanoner

Leder nr. 7 /2014, av redaktør Per A. Sleipnes.
- Medieoppmerksomheten og opphausingen vi har sett de siste ukene – med kylling og lam i hovedrollene – er utenfor alle proporsjoner.

Jeg har en bekjennelse å komme med i denne spalten: I løpet av de siste ukene har jeg både spist frosset lammekjøtt med rundt to års «fartstid» i dypfryseren og jeg har både håndtert, skåret og spist kyllingfilet. Lammet ble  fortært i kompaniskap med nødvendig mengde norsk kål, mens kyllingkjøttet ble spist etter en kort, men betryggende varmebehandlingsperiode.

Formen er fortsatt upåklagelig og jeg har ingen grunn til å tro at langtidsvirkningene på kroppen etter inntaket er negative. Fårikålen smakte dessuten fortreffelig, til tross for at man via oppslag i aviser og på nett har fått inntrykk av det stikk motsatte. Ja, nasjonalretten har nærmest fått status som utryddingstruet som følge av frosset lammekjøtt.

Det jeg vil fram til med denne bekjennelsen, er selvsagt den voldsomme medieoppmerksomheten og opphausingen vi har sett de siste ukene med kjøtt av kylling og lam i hovedrollene. Den er etter min mening utenfor alle  proporsjoner.

La meg først dvele litt med lammekjøttet:
– Ja, lammekjøtt myntet på koking for eksempel i fårikål eller frikassé, kan ha ligget i ett år eller to år på «frys», men hva så? Vi snakker om kjøttbiter som skal koke i minst halvannen time etter tining hjemme på kjøkkenet. Med nærkontakt med pepper og kål i disse vel 100 minuttene, skal man være en drevet sensoriker for å fastslå om kjøttet har vært dypfrosset fem måneder eller 10 måneder.

Så til kyllingen. Vi spiser mer enn 75 millioner kyllinger hvert år her i landet og antallet har økt de siste årene. Hvor mange sykdomstilfeller vi har hatt som følge av bakterier skal jeg ikke spekulere i, men at tallet er svært lavt tror jeg vi kan fastslå. Så når en småfrustert forsker slipper til i avisa Nationen med sin skremselspropaganda om kylling og Senterparti-politiker Per Olaf Lundteigen i samme avis sammenligner norsk kyllingforbruk med ebolaepidemien i Vest-Afrika, ligner dette på en lite smakfull kjøttfarse. Det blir ikke bedre av at lederen i Forbrukerrådet krever at norsk kylling skal merkes med rød varseltrekant.

Og bare for å klargjøre: Vi skal så absolutt ta kvalitetskrav og bakterietrusler på alvor. Det er selve fundamentet for alt kjøttbransjen driver med. Bransjen produserer og selger produkter som må holde mål og ikke være en  sikkerhetsrisiko hva sykdommer angår. Men de siste ukene føler jeg at ting har «tatt av».

Så skal man selvsagt oppfordre forbrukerne til å bruke hodet og ikke bare kniven når de for eksempel håndterer kylling og annet kjøtt hjemme på kjøkkenet. Men vi må innse at kjøtt er et produkt som krever spesialbehandling både i forbindelse med oppbevaring og håndtering. Så enkelt, men tydeligvis så vanskelig er det.

Les flere saker fra bladet Kjøttbransjen nr. 7, 2013.

Les flere saker fra siste utgave av bladet Kjøttbransjen.

Utviklet av 07 Web
Bransjeoversikt