Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund

Du er her: Forsiden / Leder / Mattilsynet og enhetlig kommunikasjon?

Mattilsynet og enhetlig kommunikasjon?

Leder nr. 5 /2013, av redaktør Per A. Sleipnes.
- Mange bedrifter som har hatt besøk av Mattilsynet og som så leser medieoppslag basert på disse besøkene, kjenner seg ikke igjen.

Det er viktig at Mattilsynets folk tar kommunikasjon på ramme alvor, sier Per A. Sleipnes i denne utgaven av bladet Kjøttbransjen.

Mattilsynets folk rundt om i landet er til enhver tid kilde til artikler og saker i mediene. Informasjonen bygger ofte på kontroller og tilsyn som Mattilsynet foretar, bl.a. i landets slakterier og kjøttbedrifter.

I utgangspunktet helt uproblematisk og selvsagt logisk ettersom tilsynets representanter tar matbransjen på pulsen og vet hva som foregår der ute. Men måten Mattilsynet formidler og kommuniserer sin viten og kunnskap på, er tidvis under enhver kritikk.

To sentrale stikkord i den forbindelse: enhetlig og forutsigbart. Mange bedrifter som har hatt besøk av Mattilsynet og som så leser medieoppslag basert på disse besøkene, kjenner seg ikke igjen. Det har trolig sammenheng med at kommunikasjons-håndverket i Mattilsynet ikke er av beste merke og i mange sammenhenger kan synes å være overlatt til folk uten god nok kompetanse på området. Det er etter alt å dømme i for stor grad overlatt til tilfeldigheter og ikke samordnet skikkelig.

Animalia har på vegne av Nortura, KLF og NHO Mat og Landbruk, gjennomgått grunnlagsmaterialet og sluttrapporter for tre nasjonale tilsynsprosjekter laget av Mattilsynet.

Det gjelder

  • Dyrevelferd i slaktekyllingproduksjonen (2011)
  • Slaktehygiene småfe (2012)
  • HACCP i næringsmiddelbedrifter (2013)

Bakgrunnen for denne gjennomgangen, er at en samlet kjøttbransje ser uheldige fellestrekk ved disse tre rapportene. Svakheter ved rapportene, slik kjøttbransjen ser det, har flere ganger blitt bemerket i møter Mattilsynet, men har i liten grad medført forbedringer i de neste rapportene som publiseres.

Både målene med kampanjene og samarbeid med bedrifter og produsenter er bra. Alle er dessuten enige om at dyrevelferd og hygiene i norske slakterier skal tilfredsstille regelverkskravene.

Hovedankepunktet fra kjøttbransjen er at konklusjonene i sluttrapportene som publiseres i mediene, oppfattes som lettvinte og unyanserte.

Konklusjonene gir dermed ikke allmennheten et riktig bilde av situasjonen, og kan sette den norske kjøttbransjen/kjøttprodusentene i vanry og det på sviktende grunnlag. Det blir en «sannhet» i miljøet og blant forbrukerne, myndigheter, kunder og eksportmarkedet. Dette er alvorlig for en næring som er avhengig av tillit i markedet.

I saken med Stabburets feilmerkede gule leverposteibokser så vi et annet eksempel på dårlig kommunikasjonsarbeid fra Mattilsynets side. Mattilsynets første reaksjon etter at Stabburet selv redegjorde for merkingstabben, var at produktet kunne være skadelig. Derfor måtte det ikke ut i markedet. Ja, Stabburet ble nærmest latterliggjort. Man opplevde et tilsyn som ivret etter å stanse et produkt som det ikke var noe i veien med. Og hadde ikke bedriften som produserte leverposteiboksene hatt navnet Stabburet og vært medlem av Orkla-familien, føler jeg meg sikker på saken hadde endt annerledes. Nå endte det med at de gule boksene ble lagt ut for salg.

Mattilsynet må være aktive. De skal og må trygge forbrukerinteressene, men de må ikke skape det jeg velger å kalle matangst. Denne angsten kan for eksempel oppstå om forbrukere får inntrykk av at norske husdyr blir behandlet dårligere enn de faktisk blir på norske gårder og i norske slakterier. Derfor er det så viktig at Mattilsynets folk tar kommunikasjon på ramme alvor, gir den aller høyeste prioritet og sørger for at dyktige folk settes på denne jobben.

Utviklet av 07 Web
Bransjeoversikt