Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund

Du er her: Forsiden / Leder / Markedsføring av kjøtt er nødvendig

Markedsføring av kjøtt er nødvendig

Leder nr. 9 /2012, Av redaktør Per A. Sleipnes.
- Hvorvidt kjøttreklame er meningsløst kan det være delte meninger om. Jeg mener avgjort at det kan forsvares.

Parallelt med at Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK) i disse dager fornyer sin profil og forbedrer sin kommunikasjonsstrategi via Matprat, er det flere som stiller spørsmål ved berettigelsen av OEK (og forsåvidt beslektede opplysningskontor). Mange mener at reklame for kjøtt er meningsløst, og hevder sågar at det er det offentlige som finansierer denne reklamen.

Det siste er en avsporing og direkte feil. Hvorvidt kjøttreklame er meningsløst kan det være delte meninger om. Jeg mener avgjort slik folkeopplysning kan forsvares. Rett og slett fordi vi vi må ha et relativt høyt innenlandsk forbruk av kjøtt for å kunne opprettholde et jordbruk i hele vårt langstrakte land. Så når samfunnsdebattanter, populister og andre markante meningsbærere i vårt politiske miljø både taler varmt for å bevare norske bygder og samtidig mener vi bør kaste opplysningskontorer i landbruket på båten, er dette en logisk kortslutning.

Så la oss bare slå fast følgende: såkalt generisk markedsføring av kjøtt i Norge, det vil si markedsføring som ikke fremmer et spesielt varemerke eller bedrift, er det norske bønder som betaler for. Det er altså ikke primært et statlig anliggende, selv om avgiften er besluttet av det offentlige. Opplysningskontoret for egg og kjøtt baserer sin virksomhet på at norske bønder betaler en årlig avgift (omsetningsavgift) basert på det kvantum slakt de leverer til norske slakterier. Med andre ord et spleiselag for å øke bevisstheten og interesse for norsk kjøtt og kjøttprodukter.

Noen stusser også over at Opplysningskontoret for egg og kjøtt fikk i underkant av 70 millioner kroner i 2011, mens Opplysningskontoret for frukt og grønt fikk rundt ni millioner kroner. Sammenhengen er jo såre enkel: forbruket av kjøtt og egg er atskillig større i kroner og øre enn frukt og grønt. Så må det legges til at Opplysningskontorene for frukt og grønt får sine inntekter direkte over statsbudsjettet.

I denne utgaven av Kjøttbransjen vier vi grensehandel mye oppmerksomhet. Utviklingen i denne handelen viser at en stadig større andel av kjøttet som fortæres her i landet, kjøpes i vårt naboland Sverige. Dette er en svært bekymringsfull utvikling. Årsakene er flere og har bl.a. med norsk avgiftspolitikk å gjøre. Men ikke desto mindre, trenger vi innenlandsk trykk i markedsføringen av norsk kjøtt- og kjøttprodukter om vi skal klare å demme opp for denne utviklingen. Og når vi vet at vi går mot overproduksjon av gris, er det svært viktig at OEK via Matprat klarer å inspirere norske forbrukere til å benytte mer av denne råvaren i ulike produkter.

I den sammenheng er det betryggende å registrere at eplebonde og statssekretær Harald Oscar Buttedahl i Landbruks- og matdepartementet er mer opptatt av å stabilisere norsk kjøttforbruk enn å begrense det. Det gir framtidshåp for kjøttbransjen!

Utviklet av 07 Web
Bransjeoversikt