Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund

Du er her: Forsiden / Leder / Kyllingen står ribbet tilbake

Kyllingen står ribbet tilbake

Leder nr. 10 /2014, av redaktør Per A. Sleipnes.
- Et stort paradoks er det unektelig at det nettopp er landbrukets viktigste mediekanal som er mest hissig i elendighetsbeskrivelsen av norsk kylling.

Høsten 2014 har stått i kyllingens tegn – dessverre med negativt fortegn. Ekstrem medieoppmerksomhet har blitt kyllingen til del de siste uker og måneder og det er ikke akkurat positive overskrifter vi snakker om. Begrepet «hakkekylling» har virkelig fått en ny dimensjon. Og nå flater kyllingsalget i butikk ut, skal vi tro de som foretar «vareopptellinger ». Mye negativt på kort tid med andre ord.

Hysteriske tilstander er vel begrepet som aller best beskriver det medietrykket vi har sett den siste tiden, selv om det selvsagt er alvorlig at det er funnet antibiotikaresistente bakterier i halvparten av kyllingen vår. Men hva med litt sunn fornuft oppi det hele? Godt anført av landets aller viktigste talerør for norsk landbruk, avisa Nationen, har sterke krefter nærmest mørbanket norsk kylling. Er det fortjent? Neppe, selv om man absolutt skal være på vakt mot alt som kan rokke ved helsestatusen til norske kjøttråvarer. Et stort paradoks er det unektelig at det nettopp er landbrukets viktigste mediekanal som er mest hissig i elendighetsbeskrivelsen av norsk kylling. Og man kan spekulere i hva som ligger til grunn.

Konspirasjonsteorier skal man være forsiktig med å lansere, men det er fristende å tenke at denne «kampanjen» mot norsk kylling kan ha sammenheng med at konsesjonsgrensene for kyllingproduksjon her i landet skal økes. Denne endringen har vært en rød klut både for sterke krefter i norsk landbruk som bl.a. Norges Bondelag og kjøttsamvirket. Vi har i debatten rundt helsetilstanden på norsk kylling, sett flere eksempler på koblinger mellom antibiotika-resistens/dyresykdommer og økt produksjon i norske kyllinghus.

Antibiotikaresistens og ønsket om å redusere antibiotikabruken i Norge, er ingen nyhet. I mange år har norsk helsevesen fokusert på dette, men også fjørfefolket her i landet har bidratt. Knapt noen kyllinger er mindre eksponert for antibiotika enn de norske. Og det kjøres et strengt registreringsregime bl.a. gjennom KSL og Dyrehelseportalen. Dette hører vi lite om.

Vi vet at forbrukere av kjøtt blir eksponert for smitte om det for eksempel slurves med hygienen på kjøkkenet og kjøttet ikke er tilberedt på riktig måte. Dette er en situasjonen vi må leve med. Målemetodene blir dessuten stadig bedre og det bidrar til at vi nå finner resistente bakterier vi ikke visste om før. Det gjør ikkekjøttet farligere enn før, men det bør bidra til å skjerpe oppmerksomheten knyttet til tilberedning.

Norske kyllingbønder er dyktige, samvittighetsfulle og arbeidsomme produsenter av et svært viktig kjøttprodukt. Og vi har spennet. Både de som produserer frittgående/økologisk og de som satser på industriell produksjon. Poenget er at vi trenger samtlige. Den ene produksjonsmodellen utelukker ikke den andre. Mangfold og prisdifferensiering, med utgangspunkt i folks lommebøker, er like viktig i Norge som i Frankrike. Den ene driftsformen utelukker ikke den andre – tvert imot. Vi får håpe at 2015 blir et bedre år for kyllingen enn hva slutten på 2014 har vært. Uansett ønsker vi alle våre lesere en god jul og et godt nytt år.

Utviklet av 07 Web
Bransjeoversikt