Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund

Du er her: Forsiden / Leder / Krevende prisnedgang på lam

Krevende prisnedgang på lam

Leder nr. 9 /2016, av redaktør Per A. Sleipnes.
– Salgstallene for lammekjøtt i Norge er ikke hyggelig lesing, hverken for kjøttbransjen eller for norske bønder.

Markedsituasjonen for lammekjøtt i Norge er ikke hyggelig lesing hverken for kjøttbransjen eller for norske bønder. Om en ser bort fra pinnekjøtt nå i førjulstiden, er etterspørselen foruroligende lav i forhold til produksjonen. Og i takt med tregheten i salget, hoper lammekjøtt seg opp på reguleringslager.

Nortura, som er markedsregulator, har forsøkt å ta grep. Grepet består i å sette ned prisen og gi frysefradag på reguleringsvare. En tradisjonell måte å håndtere en overskuddssituasjon på, men for mange bedrifter i den frittstående de av kjøttbransjen (kanskje også Nortura) så skaper dette problemer.

La det være slått fast: det er viktig å sette i verk tiltak og bidra til økt aktivitet som gjør at lam selger. Det er imidlertid negative sider når dette gjennomføres med store prisendringer i markedet. Og det er fordelingsbedriftene med lagre av lammekjøtt som får svi. De har kjøpt lam på et tidspunkt da prisen var «normal» og må altså nå selge med tap.

De engros-innkjøperne av lam og stykningsdeler som har tenkt riktig industrielt og opptrådt slik at de har avhjulpet med å ta unna volumer i slaktesesongen, og solgt det som etterspørres på høsten og lagret lår og bog som selges til påske, blir straffet.

Bedrifter som har redusert skjæring og null skåret vare på lager er vinnere. Verditap på lager med andre ord. Når det for alle er klart at det blir betydelig prisnedgang raskt etter sesongen – holder kjøperne sine innkjøp i sesongen så lave som de kan. Det fører til mer på reguleringslager enn nødvendig.

Vi vet at priskonkurransen mot bonde er knallhard mellom slakteriene. Alle ønsker å slakte og få økt slaktevolum. Private slakterier melder om at de har solgt stort sett alt som de har tatt inn, og hadde de fått tak i mer så regner de med at de hadde fått solgt det også – ut til forbruker.

Nortura har også solgt unna, og samtidig lagt mye på et reguleringslager, et lager som fortsatt har betydelig volum av lam slaktet i 2015. Dette selges nå ut med finansiering via omsetningsavgiften som alle bøndene betaler. I sum for norsk lammebønder innebærer dette at det nok hadde blitt bedre økonomi ved å levere noe mer til de private slakteriene fremfor Nortura. Eller formulert på en annen måte: Nortura har presset produsentprisen for høyt opp i forhold til det som er markedsmessig hensiktsmessig.

Markedsreguleringen har verktøy for å bidra til å jevne ut midlertidige markedsubalanse, men den har ikke «redskap» som kan bøte på en stor og vedvarende overproduksjon. Prisen er hovedredskapet markedsregulator har til rådighet. Så lenge det er overskudd og stort reguleringslager, vil alle se fremover mot ny prisnedgang.

Etterspørselen vil snu først når bunnen er nådd og aktøren begynner å bygge lager og det er større sug i markedet. Det er nok fortsatt et stykke dit. Det er behov for å fornye «verktøykassa» for markedsregulering. Det ville hjulpet å ha mulighet for å tilpasse produksjonsvolumet til etterspørselen i markedet.

Les flere saker fra bladet Kjøttbransjen nr. 9, 2016.

Les flere saker fra siste utgave av bladet Kjøttbransjen.

Utviklet av 07 Web
Bransjeoversikt