Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund

Du er her: Forsiden / Leder / Hest er ikke alltid best!

Hest er ikke alltid best!

Leder nr. 2 /2013, av redaktør Per A. Sleipnes.
- Juks og uredelig opptreden i matvaremarke er bokstavelig talt et grenseløst fenomen og det er nettopp det som gjør denne konkrete saken så ille.

Hest er best som pålegg synger Øystein Sunde i en av sine kjente sanger. For gigantselskaper i europeisk matvareindustri og de fleste dagligvare-aktører, har hestekjøtt fått en nokså sterk bismak de siste ukene. Især når den ikke forefinnes i pålegg, men i lasagne og kjøttboller. Det skyldes selvsagt ikke hestekjøtt som sådan, men  feilinformasjon og feilmerking av lasagne og andre sammensatt kjøttprodukter.Skandalen hjemsøker stadig flere aktører i kjeden fra slakteri til dagligvarehylle. I skrivende stund er det IKEAs kjøttboller som ute i Europa er i søkelyset.

Allerede nå kan vi konstatere at juksemakere er i ferd med å ta kvelertak på deler av ferdigmatindustrien. Fra flere land i Europa rapporteres det om betydelig fall i salget av sammensatte produkter som inneholder kjøtt og der kjøttypen ikke uten videre kan identifiseres. I Norge får vi inn denne ferdigmaten via den såkalte RÅK-ordningen som gir adgang til tollredusert import når produkter inneholder en begrenset mengde kjøtt.

At det er kjøtt av hest som er kommet i et uheldig lys nå, er nokså tilfeldig. Vi kunne like godt (for ikke å si like vondt) stått overfor en situasjon der svinekjøtt hadde blitt oppdaget i Kebab. Juks og uredelig opptreden i matvaremarkedet er bokstavelig talt et grenseløst fenomen og det er nettopp det som gjør denne konkrete saken så ille. Matvaresalg er blitt stadig mer grenseoverskridende og det å finne roten til ondet kan bli en komplisert affære.

Nå er det altså hestekjøttet som får lide. Motforestillingene mot å spise hest handler i Norge mye om tradisjon og følelser. Er dyret slaktet etter regelverket, og har  papirene i orden, er det ingen betenkeligheter med hestekjøtt. Tvert imot: indrefilet fra hest regnes av mange som en delikatesse og hest i spekepølse har lange tradisjoner her i landet.

Min tese er at skandalen som nå synes å øke i omfang, vil få dagligvarekjedene – både i Norge og i utlandet – til å vektlegge sporing og opprinnelsesmerking enda sterkere. Pris blir selvsagt fortsatt viktig, men det er opplagt en smertegrense også for lave priser. Brytes denne grensen får det konsekvenser. Det vet aktørene både innenfor dagligvare og storhusholdning.

I midten av mars skal lokalmat-entusiaster i Trøndelag samles for å diskutere veien videre. Jeg tipper denne matskandalen blir heftig diskutert på denne samlingen, og jeg
velger å tro at mange produsenter av nisjemat/ lokalmat av høy kvalitet i Norge, blir mer interessante for kjedene i dagligvare og storhusholdning. At denne saken vil bidra til økt omsetning av lokalmat, er høyst sannsynlig.

Men det skjer mer i mars. Mattilsynet vil i løpet av denne måneden sjekke rundt 100 produkter i handelen som ifølge deklareringen skal inneholde storfekjøtt. Produktene skal sjekkes for innhold av både heste- og svinekjøtt med tanke på riktig merking. Det er fornuftig!

Les flere artikler fra nummer 2, 2013 i arkivet

Utviklet av 07 Web
Bransjeoversikt