Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund

Du er her: Forsiden / Leder / Bedre presisjonsnivå etterlyses

Bedre presisjonsnivå etterlyses

Leder nr. 10 /2017, av redaktør Per A. Sleipnes.
– I EU styrkes bruken av opplysningsvirksomhet ved økte bevilgninger til generisk markedsføring av jordbruksprodukter.

Avisa Nationen leses daglig av svært mange av landets mange dyktige bønder. Den er således den viktigste kanalen for informasjon og debatt myntet på landets bondestand. Dette faktum burde forplikte. Forplikte i betydningen et presisjonsnivå som kan aksepteres. Det motsatte er tilfelle.

Matprat fremjar importkjøtt (Nationen 1. desembember 2017)

Den siste tiden har vi nemlig sett eksempler på manglende forståelse for de virkemidler som faktisk bidrar positivt for den norske bonden. Jeg tenker på debatten vi har hatt og fortsatt har rundt MatPrats videre skjebne.

Manglende kunnskap om Matprat (Kronikk fra KLF på trykk i Nationen 06.desember 2017)

Denne skjebnen er jo som kjent usikker og ligger i stor grad i hendene til politikere. I så måte snakker vi ikke akkurat om trygge hender. Det har vi mange eksempler på.

Poenget nå, er at kommentatorer i avisen tydeligvis ikke ser mekanismene som ligger bak eksistensen av MatPrat (Opplysningskontoret for kjøtt og egg). MatPrat skal framstå som et aktivt redskap for å styrke stillingen til de produkter som den norske bonden lever av. Ferdig snakka! Det virker som om Nationen forsøker å snakke dette bort. Og for bare å la det være slått fast: selv om vi importerer storfekjøtt til Norge og har gjort det lenge, er ikke det et argument for å kutte ut den såkalte generiske markedsføringen av norsk storfekjøtt. Tvert imot!

Eller når vi har overskudd av lammekjøtt. MatPrat er et virkemiddel i balanseringen av egg- og kjøttmarkedet. Enkelt forklart betyr det at i perioder med for mye egg eller kjøtt i markedet, skal MatPrat gjennom sin virksomhet, bidra til å redusere overskuddet via kampanjer.

MatPrat finansieres med bondens egne penger, gjennom omsetningsavgiften. Det er en avgift bonden betaler når det leveres egg eller slakt til norske slakterier og eggpakkerier. Pengene settes løpende inn i fond, forvaltet av Omsetningsrådet, og brukes når markedet er i ubalanse.

Hvorfor skal vi fjerne et virkemiddel som er i tråd med internasjonale avtaler, som bonden selv betaler for, som virker, som ikke belaster statsbudsjettet og som er ønsket av et samlet landbruk og industri? Og bare for å ha nevnt det: i EU styrkes bruken av opplysningsvirksomhet ved økte bevilgninger til generisk markedsføring av jordbruksprodukter i 2018. Samlet har EU bevilget 200 millioner euro for å styrke bøndenes produksjon gjennom opplysningsvirksomhet.

PS: Det aller siste signalet som er kommet fra politisk hold i denne saken er at Stortinget ber regjeringen sikre opplysningsvirksomheten og finansieringen av denne fram til Omsetningsrådet har foretatt den varslede gjennomgangen av virkemiddelbruken. Dermed er ikke alt håp ute for er fortsatt MatPrat-liv.

Da gjenstår det å ønske bladets lesere en god jul og et godt nytt år. Vi er tilbake med ny utgave i slutten av januar og tar gjerne imot tips og innspill på saker som kan følges opp i nr. 1, 2018.

Les tidligere ledere i bladet Kjøttbransjen.

Les aktuelle saker fra siste utgave av bladet Kjøttbransjen.

Utviklet av 07 Web
Bransjeoversikt