Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund

Du er her: Forsiden / Jusspalten / Tilsetningsstoffer - Mattilsynets godkjenningsmyndighet

Tilsetningsstoffer - Mattilsynets godkjenningsmyndighet

Jushjørnet nr. 3, 2011 av Johan Wibye. advokatfullmektig i kompetanseområdet industri, media og teknologi, Haavind.
- I løpet av 2011 vil det norske regelverket for bruk av tilsetningsstoffer i mat erstattes med regler som er fastlagt sentralt i EU.

Innføringen av et sentralisert regelverk vil ha konsekvenser både for Mattilsynet og for matvareprodusenter, heriblant aktører i kjøttbransjen. Med litt kjennskap til den nye ordningen bør overgangen likevel ikke by på større praktiske vansker.

Mer brukervennlig
Slik situasjonen har vært frem til i dag har bruken av tilsetningsstoffer i Norge blitt regulert av Mattilsynet. I tillegg til lokal oppfølging er det blitt gitt ut egne lister over tillatte tilsetningsstoffer, i form av et vedlegg til Tilsetningsstofforskriften. Denne såkalte ”positivlisten” var et resultat av et nordisk samarbeidsprosjekt som hadde til hensikt å gjøre Tilsetningsstofforskriften mer brukervennlig enn EUs direktiver, og gi norske produsenter tilgang til et enkelt oppslagsverk. Positivlisten ble altså gitt i et helt annet format enn EUs lister, men det faktiske innholdet har alltid vært tilnærmet likt.

Den nye godkjenningsordningen
Allerede ved avskaffelsen av positivlisten kan man ane en problematisk side ved det nye regelverket. Dersom norske aktører i kjøttbransjen blir nødt til å forholde seg direkte til EUs regelverk for å finne ut hva som er tillatt, kan situasjonen fort bli uoversiktlig. Det er derfor viktig å ha klart for seg hvordan det nye regelverket vil bli gjennomført i praksis, og hvor man kan finne frem til den nødvendige informasjonen om tilsetningsstoffer.

Det felleseuropeiske regelverket er basert på den såkalte ”firpakken”. Navnet ”firpakke” skyldes at det er brukt fire forskjellige regelsett, også kalt forordninger. De tre første forordningene gir konkrete regler for bruk av hhv. tilsetningsstoffer, næringsmiddelenzymer og aromaer. Samlet sett utgjør disse forordningene fellesskapslistene, dvs. listene over hvilke tilsetningsstoffer som er tillatt, og under hvilke forutsetninger de kan brukes. Den fjerde og siste forordningen oppretter en felles godkjenningsprosess for samtlige stoffer.

Ni måneders frist
Godkjenning av et tilsetningsstoff eller endringer i listen over tillatte stoffer starter som tidligere med en henvendelse fra en næringsdrivende, eller fra et av medlemslandene. KLF som bransjeforening kan også sende inn en søknad om godkjenning på vegne av en eller flere medlemmer. Søknaden må sendes direkte til EU-kommisjonen, som plikter å gi skriftlig bekreftelse på mottaket innen 14 dager. Kommisjonen vil så normalt innhente en uttalelse fra EFSA (European Food Safety Authority). Godkjenningsprosessen avsluttes ved at Kommisjonen endrer fellesskapslistene. Endringen av felleskapslistene er bindende for alle medlemslandene i EU, og for Norge.

Fristen for å gi godkjenning er 9 måneder, men fra dette utgangspunktet gjelder det flere unntak. Hvis det kun dreier seg om å fjerne et stoff fra fellesskapslistene, eller endre betingelsene for bruk av stoffet, vil man ikke alltid innhente EFSAs uttalelse. Prosessen vil da kunne ta kortere tid. Videre kan Kommisjonen avslutte prosessen tidligere der vilkårene for å endre fellesskapslistene uansett ikke er oppfylt. En slik tidlig avslutning blir å regne som et avslag. En privat bedrift har da krav på skriftlig begrunnelse. Kommisjonen kan også be søkeren om tilleggsinformasjon om sikkerhetstiltak. Fristen søkeren får til å inngi slik informasjon kan gi en tilsvarende forlengelse av fristen på 9 måneder.

Ingen midlertidig godkjenning
Endringen i godkjenningsprosessen vil trolig ikke ha noen umiddelbar betydning for innholdet i fellesskapslistene for tilsetningsstoffer. De norske listene har uansett samsvart med EUs. Men, endringen vil ha mye å si for Mattilsynets rolle i fremtiden. Det er bare Kommisjonen som kan oppdatere fellesskapslistene, dvs. tilføre nye stoffer, fjerne stoffer eller endre betingelser for bruk.

Dette har to konsekvenser. For det første er det nå fellesskapslistene som gir den endelige oversikten over tilsetningsstoffer. Den nåværende anbefalingen på Mattilsynets hjemmesider om å bare forholde seg til den norske listen må derfor endres. For det andre kan ikke nasjonale myndigheter lenger godkjenne stoffer. Det betyr at den muligheten Mattilsynet tidligere hadde til å gi en midlertidig nasjonal godkjenning av et tilsetningsstoff vil falle bort. Selv om slik midlertidig godkjenning kun gjaldt i to år tillot den produsenter å få varene sine ut på markedet raskt. Denne muligheten foreligger ikke lenger, og man er pent nødt til å vente i 9 måneder. Endringen er i tråd med den generelle innskjerpingen i regelverket for tilsetningsstoffer over de siste årene.

Kontaktledd
De nasjonale godkjenningene Mattilsynet allerede har gitt, og som fremdeles løper, vil fortsette å løpe ut den opprinnelige fristen. Men, siden det nå ikke lenger er adgang til å gi nasjonal godkjenning vil Mattilsynets tillatelse ikke kunne fornyes. Dersom man ønsker å fortsette å bruke et slikt tilsetningsstoff må det søkes om ny godkjenning, på lik linje med andre nye stoffer.

Selv om Mattilsynet ikke lenger har myndighet til å godkjenne stoffer vil det fortsette sin kontrollvirksomhet. Videre har Mattilsynet en viktig jobb å gjøre i forhold til å gjøre EU-regelverket tilgjengelig for den norske bransjen. De vil fremdeles være kontaktledd, og vil også trolig oversette og tilgjengeliggjøre fellesskapslistene. For norske aktører er det enklere å jobbe opp mot nasjonale myndigheter enn å konkurrere om Kommisjonens oppmerksomhet.

Fordeler og ulemper
Akkurat som det tidligere har vært en fordel i å ha felles nordiske regler for tilsetningsstoffer, er det visse fordeler forbundet med å ha felles europeiske regler. Med det nye regelverket vil alle måtte forholde seg til de samme fellesskapslistene. Dette vil i praksis garantere et identisk regelsett i alle medlemslandene, og fjerne enhver tvil om rettslig uoverensstemmelse.

Den store ulempen med det nye regelverket synes å være en mangel på fleksibilitet. Norske produsenter innen kjøttbransjen vil ikke lenger kunne få midlertidige tillatelser for tilsetningsstoffer. Dermed tvinges man til å vente i minimum 9 måneder før man får tatt i bruk nye substanser. Konkurransemessig trenger likevel ikke dette å bli avgjørende. Den samme begrensningen gjelder tross alt også for alle andre aktører i Norge, og ellers i Europa.

Utviklet av 07 Web
Bransjeoversikt