Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund

Du er her: Forsiden / Jusspalten / Tariffoppgjøret 2014

Tariffoppgjøret 2014 – lokale forhandlinger og minstelønnsgaranti

Jushjørnet nr. 6 / 2014 av Nikolai Astrup Westlie, direktør tariff/kompetanse i NHO Mat og Landbruk.
- Samtlige av de oppgjør som er landet innenfor næringsmiddelindustrien, har kommet i mål med de føringer som ble lagt av frontfaget og innenfor den kommuniserte økonomiske rammen på 3,3 prosent.

Størst utfordring på våre tariffområder, ikke minst på kjøttindustri- og egg- og fjørfeoverenskomstene, har en økning av minstelønnsgarantien gitt oss

Frontfaget legger som vi vet føringer for de fleste etterfølgende fag, også våre. Da pensjonskravet, som før årets  oppgjør var markedsført som århundrets utfordring, forsvant, falt det meste på plass. Temaene de sentrale parter konsentrerte seg om var i år kompetanse, språkopplæring, seniorrettigheter, satshevinger av div. tabeller, et generelt tillegg på kr 0,75 pr. time og ytterligere kr 1,25 pr. time til noen få områder som ikke har lokale forhandlinger. Den rammen som mange ynder å uttale seg om ser etter dette i år ut som følger:

Frontfagets økonomiske ramme
Overheng*: 1,20 %
Sentrale tillegg (0,75 + 1,25 + div. satshevinger) 0,60 %
Antatt glidning**: 1,50 %
Anslag økonomisk ramme: 3,30 %

Fire kriterier
Hvorvidt man i år havner på en vekst på 3,3 prosent som skissert, avhenger naturligvis av hvorledes man kommer ut av de lokale forhandlingsrundene. I utgangspunktet skal det hvert år, på den enkelte bedrift, i alle fall på de fleste,  gjennomføres en lokal forhandling.

Denne forhandlingsrunden skal gjennomføres først etter at de sentrale oppgjørene er ferdige og de foregår derfor som regel tidlig på høsten. Ved vedtakelsen av den sentrale tariffavtalen inntrer fredsplikten etter arbeidstvistloven. Streik eller annen arbeidskamp kan derfor ikke benyttes i forbindelse med de lokale forhandlingene.

Forhandlingene skal baseres på hvordan det går i den enkelte bedrift. Den lokale forhandlingsrunden er som regel noe bedriftene er forpliktet til å gjennomføre i henhold til bestemmelser i den enkelte tariffavtale. De lokale  lønnsforhandlingene bør innledes med en samtale med de tillitsvalgte om den generelle situasjonen for bedriften. Et spørsmål vi ofte får er hvordan man setter i gang lokalt i bedrifter som skal forhandle med flere fagforeninger? Vårt råd er at det gjennomføres et felles møte der alle de aktuelle fagforeningsklubbene deltar. Utgangspunktet for denne redegjørelsen skal være de fire kriterier som er beskrevet i tariffavtalene.

De fire kriterier er bedriftens økonomi, produktivitet, konkurranseevne og fremtidsutsikter. De tillitsvalgte bør  oppfordres til å gi sin vurdering av kriteriene, og det er ikke bare et mulig tilbud fra bedriften som skal begrunnes i de fire kriterier. Også klubbens krav må ta utgangspunkt i kriteriene. Det er viktig i denne sammenhengen at når man går inn og ser på de fire kriterier, så må man ha et noe lenger perspektiv enn akkurat den dagen man sitter og forhandler – gjerne et helt år.

Viktige nøkkeltall
NHO har utgitt flere publikasjoner om temaet, og understreker bl.a. følgende:

  • Når det gjelder diskusjonen om bedriftens økonomi, at det er det viktig å ta hensyn til bedriftens økonomiske evne til å gi lønnstillegg, sett både i nåtid og fremtid. For å gi en balansert fremstilling av bedriftens økonomiske situasjon er det normalt riktig å bruke flere kriterier. Lønnsomhet er avgjørende for at bedriften overlever. Viktige nøkkeltall for å beskrive den aktuelle bedriftens lønnsomhet vil dermed være av sentral betydning. Også soliditet og likviditet kan være relevante områder for å beskrive bedriftens totale økonomiske situasjon.

En god veileder på området finnes på NHOs hjemmesider. Publikasjonen er riktignok myntet på lokale forhandlinger med funksjonærer, men gir gode råd om lokale forhandlinger som sådan.

Les hele saken i bladet Kjøttbransjen nr. 6, 2014.

Les flere saker fra siste utgave av bladet Kjøttbransjen her.

Utviklet av 07 Web
Bransjeoversikt