Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund

Du er her: Forsiden / Jusspalten / Sluttavtaler i arbeidslivet

Sluttavtaler i arbeidslivet

Jushjørnet nr. 9 / 2014 av Av Caroline Weedon Heide, advokat i NHO Mat og Landbruk.
- Som et alternativ til oppsigelser i arbeidsforhold, kan arbeidstaker og arbeidsgiver inngå en såkalt sluttavtale. Sluttavtaler inngås gjerne i forbindelse med nedbemanning eller ved tvist mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.

Formålet med inngåelse av sluttavtaler er at arbeidsforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker skal få en endelig avslutning i minnelighet, og at partene ikke skal kunne kreve mer av hverandre. For å unngå senere tolkningstvil i ettertid er det derfor viktig at en slik avtale er så klar og utvetydig som mulig. Partene må av den grunn være grundige i forarbeidet før slike avtaler inngås.

Det er viktig å huske på at bedriften hverken plikter å inngå sluttavtale, eller til å gi noe sluttvederlag. Partene har altså full anledning til å inngå en sluttavtale som innebærer at arbeidsforholdet opphører uten noen form for økonomisk sluttytelse/engangsutbetaling.

Økonomisk kompensasjon
Ofte avtales det at arbeidsgiver skal yte en økonomisk kompensasjon til arbeidstaker i form av for eksempel en engangsutbetaling som tilsvarer et visst antall måneder alminnelig lønn. Det er heller ikke uvanlig at partene avtaler at arbeidstaker får lønn ut oppsigelsestiden uten arbeidsplikt. Begge disse utbetalingene skal innberettes som skattepliktig inntekt på vanlig måte. Den lønn som arbeidstaker eventuelt mottar i oppsigelsestiden uten motsvarende  arbeidsplikt skal det normalt beregnes feriepenger av på vanlig måte. Det skal imidlertid ikke beregnes feriepenger av selve sluttvederlaget.

Dagpenger/ trygdeytelser etter inngått sluttavtale
Når sluttavtale inngås i forbindelse med en nedbemanningsprosess, bør dette fremgå innledningsvis i avtalen. Begrunnelsen er at årsaken til at arbeidsforholdet avsluttes har betydning for arbeidstakers rett til dagpenger. En arbeidstaker som blir oppsagt grunnet forhold på arbeidsgivers side får normalt en ventetid på kun tre dager før han har rett til dagpenger (se folketrygdloven § 4-9), mens en arbeidstaker som blir sagt opp grunnet egne  forhold/selv sier opp sin stilling uten rimelig grunn kan få en ventetid på åtte uker eller mer før han har rett til dagpenger (se folketrygdloven § 4-10).

En sluttavtale som omtaler bakgrunnen for at arbeidstaker har akseptert å slutte i sin stilling, vil derfor kunne forenkle arbeidstakers kontakt med lokale NAV myndigheter ved søknad om trygdeytelser/dagpenger. I tillegg er det greit å være klar over at engangsutbetalingen som arbeidstaker eventuelt  mottar normalt anses som lønn, og dermed vil arbeidstaker vanligvis heller ikke ha rett til dagpenger før de måneder som engangsutbetalingen er ment å dekke er forløpt.

Skattefri oppreisning
I enkelte tilfeller kan det være anledning til å utbetale en skattefri oppreisning til arbeidstaker. Dette beløpet kan ikke overstige 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Dersom partene vil ha med oppreisningsbeløp i sluttavtalen, må dette konkret tas inn. Vilkåret for at beløpet skal være skattefritt er at det har funnet sted en usaklig oppsigelse (se skatteloven § 5-10 bokstav e).

I de fleste tilfeller vil imidlertid arbeidsgiver ikke erkjenne at oppsigelsen er usaklig, og det vil derfor ofte være forbundet med usikkerhet hvorvidt et slikt beløp faktisk vil bli ansett som skattefri oppreisning av skattemyndighetene. Ettersom det er opp til skattemyndighetene å ta den endelige avgjørelsen av om beløpet er å regne som skattefri oppreisning, bør arbeidsgiver ta uttrykkelig forbehold om at arbeidstaker selv må bære den fulle risiko for eventuelle skattemessige konsekvenser av utbetalingen.

Aktuelle punkter i en sluttavtale
Det er en rekke punktet som bør være med i en sluttavtale, I bladet Kjøttbransjen nr. 9, 2014 omtales blant annet arbeidsforholdets opphør, arbeidstakers fratreden, engangsutbetaling, oppreisning, feriepenger, pensjon- og forsikringsordninger samt andre goder, tilbakelevering av arbeidsgivers eiendeler og fjerning av arbeidstakers eiendeler, e-postkasse, taushetsplikt og konfidensialitet med mer.

Les hele artikkelen i bladet Kjøttbransjen nr. 9, 2014.

Les flere artikler fra siste utgave av bladet Kjøttbransjen.

Utviklet av 07 Web
Bransjeoversikt