Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund

Du er her: Forsiden / Jusspalten / Rett til fleksibel arbeidstid?

Om arbeidstakers rett til fleksibel arbeidstid

Jushjørnet nr. 10 / 2015 av Camilla Lannem, advokat, NHO Mat og Drikke.
- Arbeidstaker har rett til fleksibel arbeidstid dersom dette kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Arbeidstaker trenger ingen begrunnelse for sitt ønske.

Begrepet «fleksibel arbeidstid» vil kunne omfatte forskjellige former for fleksibel organisering av arbeidstiden, for eksempel såkalt fleksitid, hvor arbeidstakeren innenfor visse rammer selv kan avgjøre når på dagen arbeidstiden skal legges. Et annet eksempel er gjennomsnittsberegning av arbeidstiden, hvor arbeidstaker kan arbeide mer i deler av året, for så å ha tilsvarende mer fri i andre perioder. Også andre former for fleksibilitet i tilknytning til arbeidstiden kan omfattes av begrepet.

VESENTLIG ULEMPE FOR VIRKSOMHETEN
Arbeidstakers rett til fleksibel arbeidstid er betinget av at ordningen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Hva som er en «vesentlig ulempe» må vurderes i hvert enkelt tilfelle. I enkelte virksomheter vil det være vanskelig å gjennomføre fleksibel arbeidstid, spesielt innenfor tjenesteytende sektor, f. eks arbeid i butikk, med en bestemt åpningstid.

Virksomheten må vise til mer enn en generell ulempe. Ulempen skal være forholdsvis betydelig for at en arbeidstaker skal kunne nektes fleksibel arbeidstid. Det er virksomheten som må vise til at det foreligger en vesentlig ulempe, for eksempel at ordningen vil medføre økte kostnader, arbeidspress/merbelastning på øvrige ansatte og effektivitetsproblemer. Virksomheten er ikke forpliktet å ansette en ny for å imøtekomme en annen ansatt sitt ønske om fleksibel arbeidstid. Dersom arbeidstaker og virksomheten blir enige om fleksibel arbeidstid, skal det fremgå av den skriftlige arbeidsavtalen.

TVISTELØSNING
Dersom det ikke oppnås enighet om fleksibel arbeidstid, kan tvisten bringes inn for tvisteløsningsnemnda. Fristen for å bringe saken inn for tvisteløsningsnemnda er fire uker etter at virksomheten avslo kravet fra arbeidstaker.

Jevnlig ser våre medlemsbedrifter behovet for å endre arbeidstidsordningen, for eksempel å endre fra dagarbeid til turnusarbeid og bedriften inngår nødvendige avtaler med de tillitsvalgte. Kan en arbeidstaker som ikke ønsker å jobbe på natten be seg fritatt for arbeidstidsordningen ved å vise til retten om fleksibel arbeidstid i aml § 10-2 (3).

FRITAK FOR NATTARBEID
Nei, et generelt fritak fra virksomhetens arbeidstidsordning omfattes ikke av retten til fleksibel arbeidstid. Arbeidstaker som ønsker fritak fra gjeldende arbeidstidsordning, slik som eksempelet over illustrerer omfattes ikke av begrepet «fleksibel arbeidstid» etter aml. § 10-2 (3). Det har tvistløsningsnemnda avgjort i en rekke saker. Nemnda sier at det er unaturlig å forstå «rett til fleksibel arbeidstid» som et krav på et generelt fritak fra en fast arbeidstidsordning som i utg. pkt. gjelder alle ansatte. Arbeidstakeren som i eksempelet ovenfor ønsket fritak for nattarbeid, burde søkt om det etter aml § 10-2 (2). Da må i så fall arbeidstaker begrunne sitt ønske utfra helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner. Tilsvarende krav oppstilles ikke ved søknad om «fleksibel arbeidstid».

Kjøttbransjen vil i hver utgave bringe en artikkel knyttet til juridiske forhold i kjøttbransjen. Det er NHO Mat og drikke som skriver og de tar opp aktuelle juridiske forhold knyttet til denne bransjen.

Les flere saker fra siste utgave av bladet Kjøttbransjen.

Utviklet av 07 Web
Bransjeoversikt