Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund

Du er her: Forsiden / Jusspalten / Nye regler for merking – til glede eller besvær?

Nye regler for merking – til glede eller besvær?

Jushjørnet nr. 10, 2011 av Marie Vaale-Hallberg, senioradvokat i advokatfirmaet Haavind AS.
- EU vedtok ny forordning for merking av mat 25. oktober 2011. De nye reglene angir detaljerte krav til merking – til glede for forbrukere vil nok mange mene. Målet er å legge til rette for at forbrukerne kan gjøre velinformerte valg – ut fra forhold som helse, miljø og etikk.

Merking, Næringsdeklarasjon, Opprinnelsesmerking

Det er en kjent sak at det kan være en utfordring å ha nok plass på emballasjen til både å bygge merkevaren og samtidig gi all den informasjonen som er påkrevd. I tillegg kan enkelte aktører ha egne retningslinjer og ønsker om å opplyse eksempelvis GDA. Kampen om plassen på emballasjen har nå hardnet til, og foreløpig ser det ut til at de ufravikelige bestemmelsene vedrørende merking ligger i tet.

Plasskrevende
Det kommer nå et krav om angivelse av næringsdeklarasjon for de aller fleste typer mat. Angivelsen skal som den klare hovedregel skje i form av en tabell, hvilket naturligvis er plasskrevende og begrenser fleksibiliteten ved plassering av tekst på emballasjen. Næringsinnholdet skal listes opp med angivelse av energi, fett, mettet fett, sukkerarter, karbohydrater, proteiner og salt. Alt natrium skal oppføres som salt. Angivelsen skal skje pr. 100 g eller pr. 100 ml.

Merking av slaktemetode
Det er enighet om at god lesbarhet og klar merking er viktig, men det obligatoriske merkekravet som nå kommer reduserer kanskje mataktørenes handlefrihet unødvendig mye. Etter de nye reglene kan font som brukes til å skrive lovpålagte opplysninger normalt ikke være mindre enn 1,2 mm. En forutsetning for at forbrukere skal kunne gjøre velinformerte valg er dessuten at pålagte opplysninger er godt synlig på pakken. Det stilles derfor krav om at lovpålagt informasjon må gis på en klar og tydelig måte, og at den skal ikke skjules eller forstyrres av annen tekst, bildebruk etc. Det kan derfor stilles spørsmål ved om etiketter som kan brettes eller foldes kan brukes, med mindre den pålagte informasjonen står på den delen av etiketten som er synlig uten å folde ut etiketten. Det kan være verdt å merke seg at Kommisjonen skal vurdere nærmere konkretisering av reglene for lesbarhet. Selv om det ikke har direkte sammenheng nevnes også at Kommisjonen skal vurdere muligheten for merking av slaktemetode.

Hvilken olje?
Bruk og merking av palmeolje er et tilbakevendende tema i den offentlige diskusjonen om mat, matsikkerhet og helse. I henhold til de nye reglene skal det nå angis hvilken olje som benyttes, og begrepet «vegetabilsk olje» er derfor ikke lenger tilstrekkelig. Og dersom det brukes en miks av ulike oljer, må hver enkelt type olje spesifiseres. For sammenhengens skyld kan det være interessant å merke seg at det opprinnelig var det lagt opp til krav om obligatorisk merking av transfett, men dette kravet fjernet under EU-parlamentets behandling. I stedet ble det besluttet at Kommisjonen skal bruke de neste årene på å vurdere ulike aspekter ved transfett, med bakgrunn i vitenskapelige studier, for deretter å vurdere om det bør skje særskilt merking.

Opprinnelse viktig
Kravene til opprinnelsesmerking blir dessuten strengere med den nye forordningen. Alle typer kjøtt skal merkes med sin opprinnelse, ikke bare storfe. Kommisjonen er dessuten bedt om å vurdere om opprinnelsesmerking også skal innføres for en større gruppe mat, blant annet kjøttprodukter som fortsatt er unntatt opprinnelseskravet og meieriprodukter. Ønsket om å sette forbruker i stand til å gjøre velinformerte valg gjenspeiles i alt det som til nå er nevnt. Men også de følgende kravene illustrerer det samme: Opprinnelsesmerking av hovedingrediens, kravet om at det må opplyses at et produkt er satt sammen av flere forskjellige biter kjøtt eller fisk og kravet om merking av frysetidspunkt. Strengere krav til merking av allergifremkallende ingredienser er et annet eksempel.

Kompromisser
Forordningen stiller krav om at informasjon som gis om matproduktet ikke må være misledende. Et av eksemplene på dette er mat som på grunn av tekst, bilder eller utseende kan oppfattes som et bestemt produkt, eller inneha en bestemt ingrediens, der dette ikke er tilfelle. Et mye brukt eksempel på en slik situasjon er osteliknende produkter som ikke baserer seg på animalsk melkefett. Produsenter av denne type produkter må følgelig med omhu velge presentasjonsform for ikke å krenke bestemmelsene.

De nye bestemmelsene kom på plass etter flere år med forhandlinger helt frem til siste slutt. Men lange forhandlinger innebærer som regel kompromisser, og de nye reglene er intet unntak fra dette. Fortsatt er det en del problemstillinger, sett fra et EU ståsted, som ikke har funnet sin endelige løsning i reglene, slik som felles språk. Fortsatt er det mange spørsmål som skal vurderes nærmere.

Kommisjonens utredninger som skal igangsettes i kjølvannet av de nye bestemmelsene vil formodentlig føre til endringer i regelverket. At næringsmiddelindustrien er underlagt et regelverk i stadig utvikling det liten tvil om, og det kreves både årvåkenhet og bevissthet for å sikre at nye regelverk etterleves.

Fra 2014
Det er foreløpig for tidlig å si på hvilket tidspunkt de nye reglene vil komme til å gjelde i Norge. Uten at det kan sies sikkert er det likevel grunn til å tro at norske myndigheter vil bestrebe seg på samme eller liknende implementeringstakt som i EU. I EU vil enkelte regler tre i kraft fra 1. januar 2014, mens merkekravene for øvrig vil gjelde fra 13. desember 2014. Kravet til næringsdeklarasjon skal imidlertid ikke gjelde før 13. desember 2016.

Utviklet av 07 Web
Bransjeoversikt