Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund

Du er her: Forsiden / Jusspalten / Hva skjer ved streik?

Hva skjer når streiken rammer?

Jushjørnet nr. 3 / 2016 av Nikolai Astrup Westlie, forhandlingsdirektør/ advokat, NHO Mat og Drikke.
- Hva skjer når streiken inntreffer, hvem skal streike, hvem kan jobbe, må vi permittere, kan man slippe å være med og hvordan?

Spørsmålene som dukker opp når streiken nærmer seg eller allerede er et faktum er mange, og ikke alltid like gjennomtenkte på forhånd. Ikke minst gjelder dette når det ikke er i egen bedrift, men hos kunden, det streikes.

INTERN BEREDSKAP
Helt innledningsvis understreker vi at bedriften bør ta seg tid til å utarbeide en plan for intern beredskap i forkant av tarifforhandlinger og mekling. Fire dager etter at mekling er begjært avsluttet blir partene enten enige eller ikke. Blir de det ikke, har man plutselig en streik å forholde seg til.

– Hvem kan arbeide i en konfliktrammet bedrift?
En del av opplegget under en streik er at de streikende arbeidstakerne ikke ønsker at arbeidsgiveren ansetter eller leier inn utenforstående, ikke streikende arbeidstakere, for å utføre det arbeidet som de streikene naturlig nok ikke lenger gjør. En slik aktivitet vil fort bli stemplet som såkalt streikebryteri. Overraskende for mange så er det ikke ulovlig å utføre slikt arbeid, men derfra til at det er anses som greit er det et langt stykke.

Streikebryteri er på den ene siden av mange betraktet som sosialt uakseptabelt. En uberettiget beskyldning om «streikebryteri» vil kunne bli betraktet som ærekrenkende. Hvem som kan gjøre hva under en streik er ganske sikkert et av de vanligste spørsmålene vi får.

IKKE HELT OMFORENT
Det er bare de arbeidstakerne som er tatt ut i streik i henhold til gjeldende regler som kan være med å streike. Alle andre har i utgangspunktet både rett og plikt til å utføre sitt arbeid i henhold til arbeidsavtalen. Dette kan innebære at arbeidstakerne må godta en viss omdisponering av arbeidsoppgaver så lenge dette ligger innenfor arbeidsavtalen. På dette området har nok LO og NHO litt forskjellig oppfatning av hva som er gjeldende. Partene er altså ikke helt omforent i synet på hvem som kan gjøre hva under streiken.

NHO er av den oppfatning at bedriftens eier og den nærmeste familie kan bidra med ulike oppgaver for å minske tapet, uten at dette er å anse som streikebryteri. Daglig leder og ansatte i ledende stillinger må også kunne bistå med oppgaver innenfor eget ansvarsområde. Dette gjelder selv om arbeidet vanligvis utføres av de streikende. En økonomidirektør vil for eksempel kunne betale regninger og sørge for lønnsutbetaling til de som ikke er i streik, selv om dette normalt gjøres av de som er i streik.

FORHOLDET TIL KUNDER OG LEVERANDØRER
Så til et viktig aspekt ved streiken: det er arbeidsgiveren, ikke arbeidet eller varene som er i streik. En tredjeperson som rammes, kan overlate til andre å utføre arbeidet så lenge dette gjøres for å ivareta egne eller kunders interesse, og ikke for å hjelpe en streikerammet bedrift. Dette ble slått fast av Høyesterett i 2001. At bedriften under streiken fortsetter å bruke leverandører til reparasjons- eller vedlikeholdsarbeid, transport el. er altså ok, forutsatt at de ikke utfører arbeidet de streikende normalt utfører.

Dersom bedriftens leverandør er i streik kan bedriften velge å få utført arbeidet eller motta leveranser fra leverandører som ikke er i streik. Dersom f.eks. bedriftens transportør er rammet av streik, så vil bedriften kunne
benytte en annen transportør. NHO er i slike tilfeller allikevel av den oppfatning at man i en slik situasjon tar kontakt med opprinnelig transportør og opplyser om hva man har tenkt til å gjøre og at dette i utgangspunktet er en midlertidig situasjon.

INGEN VARSLINGSPLIKT
I den grad det er mulig kan bedriften også velge å la egne ansatte utføre arbeidet. Dersom bedriftens kunder blir tatt ut i streik, må bedriften ha en fortløpende dialog med kunden når d0et gjelder omfanget av videre leveranser. Dersom kunden ikke har kapasitet til å motta varer og dette medfører sysselsettingsproblemer så kan bedriften permittere. Det gjelder ingen varslingsplikt ved konflikt i annen bedrift, men det skal som det heter varsles så tidlig som mulig.

HVORDAN SKAL BEDRIFTEN FORHOLDE SEG TIL DE STREIKENDE?
Når streiken er et faktum er det ikke uvanlig at arbeidstakerne som streiker etablerer streikekomiteer med ansvar organisering og gjennomføringen av streiken. Arbeidstakerne som er i streik, herunder tillitsvalgte og komitemedlemmer, skal som et utgangspunkt ikke ha tilgang til bedriftens lokaler eller område under streiken. Hvorvidt de streikende skal gis adgang til bedriften, evt. klubbkontor osv., bør i så fall være avtalt på forhånd.

PERMITTERING?
Hvis de gjenværende arbeidstakere under en konflikt ikke kan sysselsettes på en rasjonell måte kan de permitteres, jf. Hovedavtalen § 7-1. Det forutsettes at bedriften har gitt et betinget permitteringsvarsel jf. Hovedavtalen § 7-5. Betinget permitteringsvarsel bør gis rutinemessig i forkant av enhver mekling og senest 14 dager før streiken kan bli en realitet. Det betingede varselet må senere suppleres med skriftlig varsel til den enkelte dersom det ikke er mulig å beskjeftige
dem på en rasjonell måte. Ved konflikt i annen bedrift gjelder som nevnt ingen varslingsfrist, men det skal varsles så tidlig som mulig, Hovedavtalen § 7-3 nr. 4.

Lærlinger kan permitteres med minst syv dagers varsel dersom streiken medfører at det ikke er mulig å drive opplæring på en rasjonell måte, jf. Hovedavtalen § 3-2 nr. 2.

LOV OM LØNNSPLIKT
Etter lov om lønnsplikt under permittering bortfaller plikten til å betale permitteringslønn (arbeidsgiverperioden) dersom permitteringen er en følge av arbeidskamp. Dette gjelder både ved streik i egen og annen bedrift.

LØNN OG ANDRE YTELSER
Under streiken opphører bedriftens lønnsforpliktelser overfor de streikende. Opptjent lønn i perioden før streiken starter, utbetales snarest mulig, og senest første lønningsdag etter at streiken er over. Helligdagsgodtgjørelse skal ikke utbetales under en arbeidsstans som følge av streik. Fra streiken starter har streikende arbeidstakere som er i arbeid utenfor bedriften ikke lenger krav på godtgjørelse for kost og losji. De har heller ikke krav på reisepenger tilbake til utgangspunktet. Streikende arbeidstakeres rett til bruk av bedriftens eiendeler så som firmabiler, mobiltelefoner ol. bortfaller ved en streik. Arbeidstakere som er i streik har heller ikke krav på sykepenger. Plikten inntrer igjen når streiken er over og arbeidet blir gjenopptatt.

YTES IKKE DAGPENGER
Hva gjelder ferie planlagt ferie som kolliderer med streik, så er det ikke slik at arbeidsgiver på egenhånd kan forandre på dette. Fastsatt ferie løper uavhengig av streiken. Dersom arbeidsgiver ikke utbetaler feriepenger vil ferien kunne betraktes som ikke avviklet. Det ytes ikke dagpenger til de som deltar i streik eller er omfattet av lockout eller annen arbeidstvist. Et mer omstridt tema er at det samme gjelder de som er permittert på grunn av streik, lockout eller en annen arbeidstvist, dersom deres lønns- og arbeidsvilkår antas å bli påvirket av resultatet av tvisten.

NEDKJØRING OG DISPENSASJON
Hovedavtalen åpner for at de lokale parter i god tid før streiken kan inngå avtale om at visse arbeidsoppgaver kan utføres også etter at streiken er i gang – en såkalt «nedkjøringsavtale». Dette gjelder for eksempel arbeidsoppgaver
som er nødvendig av hensyn til en forsvarlig avslutning og gjenopptaking av driften. Man kan inngå avtaler om å utføre arbeidsoppgaver som er nødvendige for å avverge fare for liv og helse eller betydelig materiell skade. Slike avtaler skal  godkjennes av forbundet og landsforeningen.

Det klassiske eksempelet finner vi i prosessindustrien hvor det tar tid å stoppe produksjonen og kjøre ned de stor ovnene ved for et smelteverk. Under streik i meieriindustrien for noen år tilbake ble det laget nedkjøringsavtaler for innhenting av melk, ferdigkjøring av en produksjon som var i gang osv. Dersom man ikke blir enige om en slik avtale bør man skrive en uenighetsprotokoll som sendes til NHO Mat og Drikke og forbundet i LO.

SKRIFTLIG SØKNAD
Det er i helt spesielle tilfeller anledning til å søke om hel eller delvis dispensasjon fra streiken. I praksis har organisasjonene blitt enige  om at følgende kriterier kan begrunne dispensasjon:

  • Fare for liv eller helse (dyr og mennesker)
  • Fare for betydelig materielle skader

LO og NHO er enige om at dispensasjon begrunnet i økonomiske forhold eller at streiken fører til konkurransevridning mellom bedriftene ikke skal gis. En søknad om dispensasjon må være skriftlig. Søknaden må inneholde tilstrekkelig opplysninger om arbeidssted, arbeidsoppgaver, varighet og navngitte arbeidstakere som bedriften søker dispensasjon for. Videre må det opplyses hvilket tariffområde arbeidet omfattes av. Søknaden skal sendes NHO eller NHO Mat og Drikke som vil foreta en vurdering av hvorvidt søknaden skal fremmes overfor forbundet.

Avslutningsvis vil vi understreke viktigheten av å opptre korrekt og ha en saklig dialog under den stressende prosessen en streik ofte vil være. Streiken har en ende og lokale parter, kunder og leverandører vil da igjen måtte forholde seg til hverandre. NHO Mat og Drikke bistår selvsagt i alle ledd under en evt. streik og det er viktig at man som tidlig som mulig etablerer kontakt og får de råd og tips man har behov for. 

Kjøttbransjen vil i hver utgave bringe en artikkel knyttet til juridiske forhold i kjøttbransjen. Det er NHO Mat og Drikke som skriver og de tar opp aktuelle juridiske forhold knyttet til denne bransjen.

Les flere saker fra siste utgave av bladet Kjøttbransjen.

Utviklet av 07 Web
Bransjeoversikt