Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund

Du er her: Forsiden / Jusspalten / Feriepenger – beregning og utbetaling

Feriepenger – beregning og utbetaling

Jushjørnet nr. 3 / 2015 av Trine Lise Elmholt, advokatfullmektig i NHO Mat og Landbruk.

For arbeidsgiver er det viktig å ha kjennskap til hvordan reglene er for arbeidstakers rett på feriefritid og feriepenger. Er du som arbeidsgiver for eksempel klar over hvordan feriepenger skal beregnes, hvor lenge en arbeidstaker kan ha ferie i løpet av ett år eller tidspunktet for når feriepenger skal utbetales?

Reglene om ferie og feriepenger reguleres av lov om ferie av 29. april 1988 nr. 21 (ferieloven). Er virksomheten bundet av tariffavtale, vil som regel avtalen også inneholde bestemmelser om ferie. Utbetalingsmåten for feriepenger, adgangen til å foreta trekk i feriepenger og plikten til å gi opplysninger om hvordan feriepenger er regnet ut, reguleres av arbeidsmiljøloven § 14-15. I denne artikkelen tar vi for oss ferielovens regler om beregning og utbetaling av feriepenger.

Beregning av feriepenger

  • Feriepengegrunnlaget

    Ferieloven § 10 omhandler reglene for hvordan feriepenger skal beregnes. Feriepenger skal beregnes på grunnlag av det arbeidsvederlaget som ble utbetalt arbeidstakeren i opptjeningsåret, se ferieloven § 10 (1). Med opptjeningsår menes det forutgående året før ferien avvikles.

    Som arbeidsvederlag regnes alle former for pengeytelser som kan sies å være opptjent ved arbeid. Det er bare pengeytelser i form av vederlag for arbeid som inngår i feriepengegrunnlaget. Dette innebærer at en del utbetalinger fra arbeidsgiver skal holdes utenfor. Utbetaling som gjelder dekning av utgifter til bilhold, kost, losji o.l. regnes ikke som arbeidsvederlag, se ferieloven § 10 (1). Ytelser som skal kompensere utgifter som pådras i tjenesten er altså ikke vederlag for arbeid og skal derfor ikke medregnes feriepengegrunnlaget.

    Etter ferieloven § 10 (1) annet ledd skal heller ikke følgende ytelser inngå i feriepengegrunnlaget selv om de etter sin art vil kunne være å anse som arbeidsvederlag.

  • Feriepenger som ble utbetalt i opptjeningsåret i henhold til ferieloven

    Det er kun feriepenger som er utbetalt i henhold til bestemmelsene i ferieloven som altså skal holdes utenfor feriepengegrunnlaget. Dersom det i tariffavtale eller annen avtale er fastsatt bestemmelser om lengre ferie og tilsvarende økning av feriepengene, vil den overskytende del av feriepengene i utgangspunktet være å regne som arbeidsvederlag som skal inngå i beregningsgrunnlaget. Det kan imidlertid fremgå av vedkommende avtale at den del av feriepengene som overstiger
    det feriepengebeløp arbeidstakeren har krav på etter ferieloven, likevel ikke skal regnes med i feriepengegrunnlaget.

Andel av nettoutbytte
Arbeidstakere som lønnes med nettoutbytte kan ikke kreve feriepenger av dette arbeidsvederlaget. Fast godtgjøring som opptjenes og utbetales uavhengig av fravær på ferie. I loven skilles det altså mellom faste og variable godgjøringer. Forarbeidene gir eksempler på hva som skal holdes utenfor feriegrunnlaget etter denne bestemmelsen. Ytelser som tantieme, andel i omsetning, gratiale og andre former for godtgjøring som tilfaller arbeidstaker, inngår ikke feriepengegrunnlaget dersom de opptjenes og utbetales uavhengig av fravær på ferie. Motsetningsvis vil variable ytelser av de typer som nevnt således gå inn i beregningsgrunnlaget.

  • Verdien av varer, tjenester eller andre fordeler som ikke er pengeytelser At slike ytelser ikke skal inngå i feriepengegrunnlaget kan også utledes av utgangspunktet om at det er arbeidsvederlag i form av pengeytelser det skal beregnes  feriepenger av. Verdien av hel eller delvis kost som mottas som del av arbeidsvederlaget skal likevel tas med i feriepengegrunnlaget.

Prosentsatsen
Feriepengene utgjør en prosentvis andel av arbeidstakerens arbeidsvederlag i opptjeningsåret. Prosentsatsen endres etter antallet virkedager med ferie. Med virkedager menes mandag til og med lørdag. Søndag og lovbestemte helge- og høytidsdager er ikke virkedager og regnes følgelig ikke som feriefritid.

Etter ferieloven er den alminnelige prosentsatsen for feriepenger 10,2 %. Dette er feriepenger for 25 virkedager. For arbeidstakere over 60 år økes prosentsatsen med 2,3 %, til 12,5 %. Bakgrunnen for at arbeidstakere over 60 år får en høyere prosentsats er at antallet virkedager med ferie utvides med fem det ferieåret arbeidstaker fyller 60 år, se ferieloven § 5 (2). Denne ferien omtales ofte som «ekstraferien».

Er virksomheten tariffbundet, må den tariffbundne prosentsats legges til grunn. Tariffavtaler gir som hovedregel en prosentsats på 12 %. Bakgrunnen for en forhøyet prosentsats i flere tariffavtaler er at det i disse avtalene gis en rett på 30  virkedagers feriefritid. For arbeidstakere over 60 år som er ansatt i en tariffbundet bedrift er prosentsatsen ofte på 14,3 %. Selv om virksomheten ikke er bundet av tariffavtale, kan en ekstra ferieuke med forhøyet prosentsats være nedfelt i den enkeltes arbeidsavtale. Dette omtales ofte som «den avtalefestede, femte ferieuken».

Les hele artikkelen i bladet Kjøttbransjen nr. 3, 2015. Der kan du lese mer om spørsmål knyttet til arbeidstakere over 60 år, selve utbetalingen av feriepenger og når den skal skje samt feriepenger ved opphør av arbeidsforhold.

Les flere saker fra siste utgave av bladet Kjøttbransjen.

Kjøttbransjen vil i hver utgave bringe en artikkel knyttet til juridiske forhold i kjøttbransjen. Det er NHO Mat og Landbruk som skriver og de tar opp aktuelle juridiske forhold knyttet til denne bransjen.

Utviklet av 07 Web
Bransjeoversikt