Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund

Du er her: Forsiden / Jusspalten / Avskrivningsregelene endret for installasjoner

Avskrivningsregelene endret for installasjoner

Jushjørnet nr. 8 2011, av Geir Steinberg, advokat og assosiert partner i Advokatfirmaet Haavind AS.
- Med bakgrunn i to rettssaker knyttet til avskrivningssatsen for innretninger i industribygg, har det oppstått behov for en avklaring av hvilken avskrivningssats som skal gjelde for hjelpe- og tilleggsinstallasjoner i industrianlegg mv.

Skatteloven foreslås endret slik at det eksplisitt vil fremgå at hjelpe- og tilleggsinstallasjoner i industrianlegg mv. skal avskrives i saldogruppe for «bygg og anlegg».

Da 4 prosent årlig avskrivning (som er generell sats for avskrivning for slike driftsmidler) normalt ikke gjenspeiler den økonomiske levetiden til slike installasjoner, foreslås det at en særskilt avskrivningssats på 10 % skal gjelde for slike hjelpe- og tilleggsinstallasjoner dersom brukstiden ikke må anses å overstige 20 år.

Større samsvar
Regelendringen får praktisk betydning for innretninger som består i hjelpeinnretninger utover det som i snever forstand utgjør produksjonsmaskineriet. Eksempler på dette kan være renseanlegg, trykkluftanlegg, kjølesystemer,  kraftoverføringsanlegg, brannvarslingssystemer med videre.

Endringene innebærer at det blir større samsvar mellom avskrivningsreglene og det reelle verdifallet på denne typen eiendeler – hvilket er en god nyhet for dem det gjelder.

Tap på fordring

  • Tap på fordring er fradragsberettiget såfremt tapet er lidt i skattyterens næringsvirksomhet. I statsbudsjettet fremmes forslag om å avskjære fradragsretten ved tap på fordring i næring mellom «nærstående» selskaper.

Etter gjeldende regler kan et morselskap finansiere et datterselskap med minimal egenkapital og stor lånekapital, og likevel få all avkastning i datterselskapet skattefritt. Dersom virksomheten ikke lykkes og investeringen går tapt, vil morselskapet dermed ha fradragsrett for hele lånekapitalen.

Påvirker ikke fradragsretten

  • Departementet fremhever at dette er en uheldig asymmetri i beskatningen. I tillegg gir det incentiver til å lånefinansiere virksomheter fremfor å bidra med egenkapital, noe som kan være uheldig fra et næringspolitisk ståsted.

Endringen får kun virkning i de tilfeller der både fordringshaver og skyldner er omfattet av fritaksmetoden, det vil i praksis si aksjeselskap eller ansvarlig selskap.

Forslaget skal ikke påvirke fradragsretten ved tap på kundefordringer, eller fordringer som tidligere har inngått i et skattepliktig gevinst-/ tapsoppgjør, f eks ved salg av et driftsmiddel.

Økning i matmomsen

  • Matmomsen er foreslått øket fra 14 % til 15 %. I den grad økningen ikke fullt ut lar seg velte over på forbrukerne, vil satsøkningen redusere matvareprodusentenes marginer.

Vi minner om at det er leveringstidspunktet som avgjør hvilken sats som skal benyttes. Ved levering i januar 2012 er det den nye sats som skal benyttes uavhengig av når avtale om levering er inngått og uavhengig av om det er betalt forskudd i 2011.

Matproduksjonsavgiften
Regjeringen foreslår å fjerne avgiftene i matforvaltningen (matproduksjonsavgiften). Forslaget anslås å gi et provenytap til staten på kr. 630 mill. Fjerningen er allerede innbakt i jordbruksoppgjøret for 2011 og innebærer således ingen ny reell avgiftslettelse for kjøttindustrien.

Omsetningsoppgave elektronisk

  • Det er i dag adgang til å levere omsetningsoppgaven både i papirformat eller elektronisk via www.altinn.no. Dette foreslås endret slik at all levering må skje elektronisk, men med mulighet for å søke om fortsatt levering av papiroppgave.

Ta kontakt
Har du spørsmål eller kommentarer til artikkelen så ta kontakt med advokat Geir Steinberg eller advokat Nina Melandsø hos Haavind. De kan også kontaktes hvis det er andre spørsmål eller behov for juridisk bistand i konkrete saker.

Utviklet av 07 Web
Bransjeoversikt