Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund

Du er her: Forsiden / Gjestekommentar / Uryddig om matprisene

Uryddig om matprisene

Gjestekommentaren nr. 7, 2014 er skrevet av Thomas Angell, direktør i Virke handel.
- Når man følger prisutviklingen generelt i et marked, gir det liten mening å sammenligne prisutviklingen kun fra en måned til en annen.

Det har vært stor diskusjon om matvareprisene og dagligvarekjedenes avanse som følge av at forbrukerprisen på matvarer økte med 3,1 prosent fra juni til juli i år. På bakgrunn av den diskusjon som har fulgt i etterkant, kan det være god grunn til å rydde opp i fakta og de påstander som bl.a. vår landbruks- og matminister har kommet med den siste tiden.

Når man følger prisutviklingen generelt i et marked, gir det liten mening å sammenligne prisutviklingen kun fra en måned til en annen. For det første så vil prisene svinge som følge av sesongvariasjoner. Eksempelvis så har importert frukt og grønt et høyere tollvern i norsk sesong, som dermed gir et naturlig prispåslag i sommersesongen for disse produktene.

Kjedene gjør også sine prisjusteringer to ganger pr. år, 1. februar og 1. juli – slik at prisøkningene i disse månedene også vil være høyere enn gjennom året som snitt. Jordbruksoppgjørets resultat slår også inn fra 1. juli hvert år. Norske matpriser påvirkes også av prisnivået internasjonalt. Eksempelvis har råvareprisene på kakao økt betydelig de siste månedene – noe som kan være med å forklare at prisene på sjokoladeproduktene steg fra juni til juli.

Ser vi prisutvikling på mat og alkoholfrie drikkevarer over tid sammenlignet med utviklingen i konsumprisindeksen totalt (KPI) – har mat og alkoholfrie drikkevarer siden slutten av 2009 hatt en betydelig lavere prisvekst enn KPI. At man på sikt måtte få en korrigering av matvareprisene har tidligere vært kommentert av mange fremtredende makroøkonomer.

Ser vi på prisutviklingen fra juli 2007 til juli 2014, har prisutviklingen på mat- og alkoholfrie drikkevarer vært på 16,4 prosent mot 16,5 prosent, dvs. tilnærmet helt lik. Det er dermed vanskelig å forstå hvorfor Listhaug nå roper varsko mot økende matvarepriser – hvis ikke det skulle være helt andre årsaker og behov for at hun nå setter fokus på dagligvarekjedenes prissetting.

Ser vi også på prisutviklingen på matvarer i Norge vs. Sverige – har norske matpriser økt mindre enn i Sverige. Fra juli 2007 til juli 2014 økte svenske matpriser med 19,0 prosent mot 16,4 prosent i Norge, der de svenske  matprisene i tillegg har økt betydelig mer enn den generelle prisveksten i Sverige i denne perioden.

NILF har gjennom en rekke år fulgt prisutviklingen gjennom de ulike leddene i verdikjeden for matvarer. Ser man på noen av de mest sentrale landbruksproduktene, ser vi at det er en relativt god pristransmisjon gjennom verdikjeden (dvs. at prisen på de ulike leddene følger hverandre noenlunde likt over tid). Samtidig ser vi at det, ikke ukjent, er en del produkter som fungerer som lokkevarer fra dagligvarekjedene (som for eksempel kjøttdeig) – og at kjedene tar ut ulike marginer fra produkt til produkt – avhengig av hva som trekker forbrukere. Man kan derfor ikke, slik Listhaug gjør, trekke frem enkeltprodukter.

Les flere saker fra bladet Kjøttbransjen nr. 7, 2014.

Les flere saker fra siste utgave av bladet Kjøttbransjen.

Utviklet av 07 Web
Bransjeoversikt