Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund

Du er her: Forsiden / Gjestekommentar / Tallsurr i kjøttdebatten

Tallsurr i kjøttdebatten

Gjestekommentaren nr. 1, 2017 er skrevet av Tor Arne Ruud, direktør i Animalia.
– Reelle tall og edruelige diskusjoner er den eneste måten å skape innsikt og kunnskap rundt norsk kjøttproduksjon på. 

Den offentlige debatten om kjøtt og kjøttproduksjon er ofte mer preget av halvsannheter og myter enn fakta. I Animalia forsøker vi å møte dette med faktabasert kunnskap. En gjenganger i debatten er feil og misvisende bruk av tall for kjøttforbruk. De nyeste tallene om nordmenns kjøttforbruk viser at en nordmann i gjennomsnitt spiser 53,7 kg kjøtt i året. Det er langt fra de 76,3 kg som Helsedirektoratet opererer med i sin rapport «Utviklingen i norsk kosthold 2016». Når det gjelder inntak av rødt kjøtt, spiser vi 42,2 kg i gjennomsnitt for året, eller 116 gram om dagen. Det er ca. 9 gram, eller én skive med kjøttpålegg over det de offentlige kostrådene anbefaler.

Det er vel ikke akkurat det inntrykket vi får når vi leser at «nordmenn spiser altfor mye kjøtt». Hva ligger så i tallene som brukes? Helsemyndighetene bruker såkalte engrostall, som forteller hvor mye slakt som er til disposisjon, men ikke ikke sier noe om hvor mye kjøtt vi faktisk spiser. I engrostallet inngår, i tillegg til kjøtt, blant annet bein og noe fett som ikke blir spist. Når myndighetene bruker engrostall, er det fordi dette er offisielle tall som kan brukes til å sammenlikne utviklingen over tid og mellom ulike land. Problemet oppstår når media og debattanter ikke forstår eller vil forstå forskjellen på engrostall og faktisk forbruk. For å klare opp i dette har NIBIO, på oppdrag fra Animalia, beregnet reelt inntak av kjøtt de siste årene. Ved å korrigere engrostallene for beininnhold og svinn, kommer de frem til et tall som gir et bedre bilde av inntaket. Da blir forbruket som nevnt 53,7 kg kjøtt og ikke 76,3 kg i året pr. person.

Fra 1990-tallet og fram til i dag har økningen i kjøttinntak i hovedsak bestått av gradvis høyere forbruk av kylling, og noe økning i forbruket av svinekjøtt. For storfe- og lammekjøtt har forbruket vært nokså stabilt. I perioden 2008–2015 har det beregnede årlige inntaket av rødt kjøtt (storfe, gris, svin) ligget mellom 39,5 og 42,2 kg per person. I året med høyest forbruk i denne perioden har inntaket 2,7 kg høyere, tilsvarende 7,4 gram mer om dagen, enn i året med lavest forbruk i samme periode.

Det er vanskelig å finne tall som er direkte sammenlignbare med andre land når det gjelder reelt kjøttforbruk. Engrostall er ofte det beste en har til dette. Hos våre nærmeste naboer Sverige og Danmark lå engrostallene for kjøtt i 2011 henholdsvis 8,4 og 8,8 kg høyere pr. person pr. år enn hos oss. I mange land i den vestlige verden ligger engrostallene på nivå med eller høyere enn oss. I Australia og USA var engrostallene for kjøtt i 2011 nærmere det dobbelte av i Norge.

Når vi forsøker å bidra med mer reelle forbrukstall blir vi av og til møtt med at vi avsporer debatten eller forsøker å bortforklare med komplekse regnestykker. Reelle tall og edruelige diskusjoner er den eneste måten å skape innsikt og kunnskap rundt norsk kjøttproduksjon og – konsum og konsekvenser av denne på. I tillegg vil folk flest lettere kunne orientere seg i en etter hvert ganske forvirrende matdebatt. Ønsker du mer informasjon om kjøttforbruk, anbefaler jeg «Kjøttets tilstand 2016» som lektyre!

Les flere saker fra siste utgave av bladet Kjøttbransjen.

Utviklet av 07 Web
Bransjeoversikt