Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund

Du er her: Forsiden / Gjestekommentar / – Spis mer norsk kjøtt

– Spis mer norsk kjøtt

Gjestekommentaren nr. 4, 2020 er skrevet av Daniel Slakter, Annis Pølsemakeri i Mathallen.
– Jeg spiser kjøtt fordi det smaker godt, det at det gir en helsemessig gevinst er en bonus og gjør at man knapt behøver å tenke på hva man putter i seg, det blir enkelt å følge et variert kosthold.

Daniel Slakter, Annis Pølsemakeri i Mathallen.

Den som velger å ikke spise kjøtt har aldri opplevd nyrøkte frankfurtere rett ut av røykskapet, eller har fått stå midt i et modningsrom for å kjenne på lukten av godt modent kjøtt. Det er det dessverre få andre enn oss produsenter som får gleden av. Men mange kjenner igjen lukten av bacon om morgenen, lukten av en spekeskinke, en gryte med oksehaler eller tørrmodnet kjøtt i panna. Det er mange grunner til å fortsette å spise kjøtt, og enda flere grunner til å fortsette med å spise norsk kjøtt.

Jeg spiser kjøtt fordi det smaker godt, det at det gir en helsemessig gevinst er en bonus og gjør at man knapt behøver å tenke på hva man putter i seg, det blir enkelt å følge et variert kosthold. Næringsrikt kjøtt, fett og innmat. Det er enkelt å holde anbefalingen med et variert kosthold hvis man spiser kjøtt, egg, melk og fisk. Men selvfølgelig skal det tenkes på hva dyrene får i seg, og hvor de kommer fra.

Ett av argumentene mot kjøtt er at det tar opp store landarealer som kunne blitt dyrket mer effektivt for et vegetabilsk kosthold. FN oppfordrer alle land til å ta i bruk tilgjengelige naturressurser til matproduksjon. En stor andel av landbruksarealene i Norge er kun egnet til grasproduksjon og 45 prosent av Norges totale landareal er klassifisert som godt eller svært godt beite for husdyr. Man kan ikke dyrke frukt og grønt på beitemark, så for å utnytte disse store beiteressursene til matproduksjon, er vi helt avhengige av storfe, sau og geit. Norsk husdyrproduksjon gjør det altså mulig å utnytte det norske ressursgrunnlaget for matproduksjon, og er dermed i tråd med FNs klimapanel sine anbefalinger. 70 prosent av frukt og grønt er allerede import. Skal man slutte med norskprodusert og importere enda mer, når man vet at det ikke er mulig å dyrke her?

At en matvare er produsert i Norge er en garanti for forbrukeren om at maten er produsert med strenge krav til dyrehelse og dyrevelferd. Norge er langstrakt med små gårder spredt ut over hele landet. Nettopp det legger til rette for god dyrehelse og dyrevelferd. En konsekvens er at norsk  landbruk er blant de landene i Europa som bruker minst antibiotika i husdyrproduksjon.

Kjøtthandler Idar Håland, en slakterkollega fra Jæren, snakker mye om måltidsglede, og viktigheten av å spise et godt måltid sammen og samtalene rundt bordet. Den nye folkesykdommen er dårlige matvaner, raske måltider og telefonen ved bordet som betyr mer enn menneskene rundt. Jeg vil ikke påstå at man ikke kan lage gode vegetariske måltider, men jeg kan påstå at de fleste ikke kan dette. Dårlige måltider vil føre til mindre måltidsglede.

Kjøtt kan enkelt varieres i det uendelige og metodene, teknikkene og vanskelighetsgradene er mange. Nordmenn bør begynne å utforske mer av dyret – for i et bærekraftig perspektiv bør hele dyret benyttes. Flere deler av dyret må spises både i og utenfor sesong, det er det som burde vært kalt variert kost. Vi har et lite overskudd på lager av kjøttdelikatesser, men det er ikke mer enn det lett kan brukes til noe godt: luksusproblem!

Lenge leve t-ben steken!

Utviklet av 07 Web
Bransjeoversikt