Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund

Du er her: Forsiden / Gjestekommentar / Snever debatt om kjøtt og klima

Snever debatt om kjøtt og klima

Gjestekommentaren nr. 8, 2018 er skrevet av Laila Aass, NMBU.
– Vi har god dokumentasjon på at utslippene fra norsk kjøttproduksjon er blant de aller laveste i verden som følge av produktive og friske husdyr.

Kjøttforbruk får stor oppmerksomhet i debatten om hva hver av oss kan gjøre av tiltak for å redde klimaet. Dette er en avsporing av debatten, som må settes inn i en større sammenheng.

Sammenfattet er FN sin definisjon på bærekraftig matproduksjon at den «skal levere matsikkerhet og ernæring for alle uten å redusere muligheten for de kommende generasjoner til det samme». Bærekraft er derfor mye mer enn klima, men omfatter også bl.a. matsikkerhet, ernæring, biodiversitet, vannforbruk og miljø.

– Storfekjøtt ikke årsak til klimaproblemer (Bladet Kjøttbransjen - 19.05.2015)

Matsikkerhet et sentralt punkt. Befolkningsøkningen globalt er betydelig (9 milliarder i 2050), samtidig som klimaendringene vil skape store problemer for matproduksjonen. FN har derfor oppfordret alle land til å ivareta sin matsikkerhet ved å produsere mest mulig mat på nasjonale arealressurser. Forutsetningene for matproduksjon avhenger både av klima, jordsmonn og andel jordbruksareal. Skal vi følge oppfordringen, vil sammensetningen av kostholdet måtte variere mye fra land til land.

Vårt klima og jordsmonn langt mot nord legger klare begrensninger. Mathvete og proteinplanter (erter/bønner) kan bare dyrkes i våre beste kornområder. Det er mulig å dyrke mer norsk potet og grønnsaker, men selv en stor økning i forbruk av disse vil ikke kreve mer enn 10-15 % av grasarealene våre.

Per’s Kjøkken vektlegger bærekraft og miljø (Bladet Kjøttbransjen - 26.04.2017)

Uansett er altså det meste av jordbruksarealet vårt kun er egnet til å dyrke fôr til husdyr, det vil i praksis si gras og beite til drøvtyggere. Mens noen land kan dyrke soya i stort omfang og dermed dekke mye av befolkningens proteinbehov, er det melk og kjøtt, særlig fra drøvtyggere, som er vår beste mulighet til å produsere protein på norske arealer. Det betyr at slike produkter må ha en større plass i vårt nordiske kosthold dersom vårt ernæringsbehov skal dekkes mest mulig på egne arealressurser.

Vi har god dokumentasjon på at utslippene fra norsk kjøttproduksjon er blant de aller laveste i verden som følge av produktive og friske husdyr. Kjøtt er en særdeles god proteinkilde for mennesker. Ettersom soya ikke kan dyrkes i Norge er det i praksis ikke mulig å dekke befolkningens proteinbehov uten en betydelig import.

I følge den femte hovedrapporten til FNs klimapanel er det befolkningsvekst, kombinert med økonomisk vekst, som er de store driverne til økte globale CO2 utslipp. Samme rapport sier også at «en økende andel av CO2 utslipp fra fossile kilder og industri i lavinntektsland er forårsaket av produksjon av varer og tjenester eksportert til høyinntektsland». Det er beregnet at nordmenns feriereiser med fly utenlands bidrar med like mye klimagasser årlig som alt utslipp fra norsk jordbruk.

I følge Miljødirektoratet har hver av oss i gjennomsnitt et klimafotavtrykk 40 prosent høyere enn verdensgjennomsnittet, og utslippene må reduseres med 90 prosent innen 2050 for å nå togradersmålet for global oppvarming. Det krever en enorm omstilling i vårt forbruksmønster som går milevis utover det å redusere kjøttinntaket. Fokuset på kjøtt er derfor et feilspor i klimadebatten.

Utviklet av 07 Web
Bransjeoversikt