Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund

Du er her: Forsiden / Gjestekommentar / Norsk lam – problem eller potensial?

Norsk lam – problem eller potensial?

Gjestekommentaren nr. 9, 2016 er skrevet av Dag Henning Reksnes, adm. direktør OEK.
- Vi må utvide produktspekteret slik at lam er mer enn lammelår, fårikålkjøtt og pinnekjøtt.

- Lammedeig, utbeinet lår og bearbeide produkter som lammekjøttboller, lammepølser, lammegryter osv. veien å gå, sier Dag H. Reksnes, adm. direktør OEK.

Svaret er åpenbart, norsk lam er et kjempepotensial for både norske bønder og norsk næringsmiddelindustri og dagligvare. Men, med over 2500 tonn sau og lam på reguleringslager i skrivende stund og en prognose på 1900 tonn overproduksjon neste år, kunne nok noen og enhver mene at svaret er at lammet er et problem.

Og slik sett er lam og sau for tiden et problem. Det ligger på lager. I forhold til totalproduksjonen av sau og lam er også mlagerbyggingen og den forventede overproduksjon neste år relativt stor.

Hvordan kunne det bli slik og hva må gjøres? På grunn av flere år med underskudd på lam ble det i Jordbruksoppgjøret i 2014 lagt inn sterke økonomiske stimuli for å få opp lammeproduksjonen. Og en lykkes. Det ble en betydelig merproduksjon i 2015, noe som traff markedet dessverre sammen med redusert markedsaktiviteter fra kjedene og uten økning i markedsføringsaktivitetene generelt. Og da begynte lagerbyggingen.

Forbruket av lam har ligget nokså konstant siden 2010, mellom 5,1 – og 5,4 kg pr. capita pr. år. Et forbruk i overkant av fem kilo kjøtt er ikke høyt, men det gjør mdet nødvendigvis ikke enklere å selge mer, kanskje snarer tvert imot. Selv om vi blir flere innbyggere i Norge er det heller ikke automatikk i at disse arver eller overtar tradisjonelle spisevaner. Det er dermed ikke gitt at forbruket av lam stiger selv om folketallet stiger.

Når vi i Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK/Matprat) spør forbrukerne om deres holdning til lam, er svarene både opplysende og utfordrende. Kjapt oppsummert, lam blir sett på som en råvare til fest-/helgemiddager, høytid og tradisjon. Videre som en råvare som både er kunnskapskrevende og tidkrevende å bruke. Dette begrenser bruken av lam til noen få situasjoner og viser at lammet har en «gammeldags»-profil hos mange forbrukere. Gammeldags i forhold til anvendelsen av råvarene, ikke smak.

For når det kommer til andre kvaliteter ved lammet, knytter norske forbrukere lam til kvalitet, god smak, norsk natur og et premiumprodukt fra den norske bonden. Det oppfattes som godt, naturlig, godt, eksklusivt, men også som dyrt.

Og spør vi om forbrukerne de vil ha mer lam er svaret veldig oppløftende: 28 prosent av norske forbrukere ville ha spist mer lam om det var mer tilgjengelig, og 29 prosent om det var mindre sesongbetont. Videre mener kun 45 prosent av forbrukerne at utvalget av lam er godt nok og 25 prosent oppgir dårlig tilgjengelighet på lammeprodukt som en viktig grunn for at de ikke spiser mer.

Og her har vi noen av de utfordringene som må løses av verdikjeden for å kunne ta ut lammets fulle potensial. Vi må utvide sesongen og om mulig gjøre lammet til et helårsprodukt. Det betyr ikke at høsten ikke skal være hovedsatsingen, men at større grad av tilgjengelighet over hele året er nødvendig for å øke salget opp dit det burde være. Og med det muliggjøre enda større produksjon.

Vi må også utvide produktspekteret slik at lam er mer enn lammelår, fårikålkjøtt og pinnekjøtt. Dette er svært tradisjonelle produkt som til dels er kunnskapskrevende å tilberede, gir lite mulighet til variasjon og er «gammeldags». Vi må lykkes i å få den unge generasjonen til å bruke lam som råvare, da er ulike styknings-deler,  lammedeig, utbeinet lår og bearbeide produkter som lammekjøttboller, lammepølser, lammegryter osv. veien å gå. Lammet må gjøres relevant og både råvarene og de ferdige produktene må favne langt videre enn tradisjonelle retter.

Og hvorfor kan ikke lam erstatte storfekjøtt på noen områder? Med en forventet underdekning på storfekjøtt på 13 200 tonn neste år burde det være store muligheter for å selge mer norsk lammekjøtt. Og enda har vi ikke vert innom profilering og emballasje. Elementer som beviselig både bygger verdi og øker kjøpelyst. Selv om det finnes gode unntak er det mye å hente for norsk kjøttindustri i å utvikle og ta bruk bedre emballasje.

Det er industrien og kjedene som må ta grep for å løfte lammet videre. Og heldigvis ser vi mange gode initiativ. Men det er beklagelig at lammeprodukter ikke når ut til forbruker via dagligvarekjedene når både behovet og produktene er der.

Vi i OEK/Matprat har også et ansvar. Vår oppgave er å bygge kunnskap om lam og gi inspirasjon om nye og enklere måter å bruke lam på, og samtidig ivareta de gode tradisjonelle måtene. Men det er ikke mer fårikål som redder lammet.

Les tidligere gjestekommentarer i bladet Kjøttbransjen.

Utviklet av 07 Web
Bransjeoversikt