Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund

Du er her: Forsiden / Gjestekommentar / Norge leder an i resistenskampen

Norge leder an i kampen mot antibiotikaresistens

Gjestekommentaren nr. 9, 2015 er skrevet av Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug.
– Utfordringer knyttet til antibiotikaresistens må løses gjennom internasjonalt samarbeid.

Norge er et av landene i verden som bruker minst antibiotika i husdyrproduksjonen. Gjennom mange år har kombinasjonen av flinke bønder, veterinærer og et strengt regelverk ført til at forbruket har gått ned. God dyrehelse, gode hygienetiltak, liten import/handel med levende dyr, god overvåking av sykdommer og resistens, godt samarbeid mellom dyrehelse- og folkehelsemyndigheter har gitt resultater. Potensialet og behovet for å redusere bruken av antibiotika er langt større for mennesker enn for dyr i Norge. Til tross for dette, ser vi at antibiotikaresistens også er en økende utfordring for Norge. Derfor har Regjeringen tatt grep og sørget for å styrke arbeidet mot antibiotikaresistens.

Det blir hevdet at større besetninger gir mer bruk av antibiotika. Dette er ikke riktig. Besetningene i Norge har i mange tiår blitt større. I samme periode har bruken av antibiotika gått ned. Sammenligner vi kyllingproduksjon med Sverige, der besetningene er mye større, så bruker de om lag samme mengde antibiotika som i Norge. Sammenligner vi med melkeproduksjon i Østerrike, der besetningsstørrelsene er på samme nivå som i Norge, så bruker de seks ganger mer antibiotika enn oss. Forskjellen er at veterinærene i Norge ikke kan tjene penger på å utskrive antibiotika i motsetning til i Østerrike.

Regjeringen har utarbeidet en nasjonal strategi mot antibiotikaresistens for perioden 2015–2020. Vi har satt som mål bl.a. å redusere bruken av antibiotika i husdyrproduksjonen med 10 prosent frem mot 2020. Dette høres kanskje lite ut, men utgangspunktet er fra et svært lavt nivå. Derfor er det ambisiøst. Det er også et mål å bruke medikamentene riktigere. I de siste års statsbudsjett, er både overvåkning og forskning knyttet til antibiotikaresistens styrket. Dette bidrar til økt kunnskap om reservoarer, konsekvenser og hvordan vi kan bekjempe ulike typer antibiotikaresistens hos dyr. Regjeringen har gitt sin tilslutning til en svært ambisiøs strategi for å forsøke å hindre at dyreassosiert MRSA får fotfeste i norsk svinehold. Mattilsynet gir med hjemmel i matloven pålegg om avliving og smittesanering i besetninger hvor bakterien blir påvist. Jeg har stor forståelse for at den enkelte dyreeier opplever dette som belastende både økonomisk og på andre måter.

Mye tyder på at forekomsten av dyreassosiert MRSA skyldes smitte fra personer som håndterer dyra eller smitte ved innkjøp av levende dyr. Det er nødvendig at næringen styrker hygienetiltakene og begrenser livdyrhandelen. Regjeringen har etablert en ny kompensasjonsordning for produksjonstap ved dyreassosiert MRSA. Ordningen innebærer at det ytes kompensasjon for deler av produksjonstapet. Denne kompensasjonen kommer i tillegg til erstatning for dyr og dekning av  saneringskostnader, noe som gis i alle tilfeller der Mattilsynet gir pålegg om avliving på grunn av smittestoffer eller smittsom dyresykdom.

Kompensasjonsordningen reduserer de økonomiske tapene. Ingen annen husdyrproduksjon har så generøse statlige erstatningsordninger. Samtidig er det viktig at statlige ordninger ikke fjerner insitamentet til å gjennomføre gode smitteforebyggende tiltak. Selv om antibiotikaresistens først og fremst er en utfordring for helsevesenet, er det også en utfordring for omdømmet og tilliten til norsk matproduksjon. Derfor er dette arbeidet også viktig for næringen. Vi har også utfordringer med antibiotikaresistens hos fjørfe. Det dreier seg om bakterier med resistens mot bredspektrede betalaktam-antibiotika (ESBL). Næringen har stilt krav til den utenlandske leverandøren av avlsmaterialet om å slutte med forebyggende antibiotikabehandling, noe som sammen med hygienetiltak i norske besetninger ser ut til å ha bedret situasjonen vesentlig. Dette fortjener næringen honnør for.

Utfordringer knyttet til antibiotikaresistens må løses gjennom internasjonalt samarbeid. Jeg har diskutert dette både med EUs kommissærer, med mine nordiske kolleger og nå sist med tyske politikere. Sentrale tema i denne sammenheng har vært bruk av antibiotika for å forebygge sykdom og som vekstfremmer, forekomsten av antibiotikaresistente bakterier i den internasjonale fjørfeavlen og praksis for veterinærers utlevering av antibiotika i noen EU-land. Andre lands representanter er mektig imponert både over status i Norge og våre ambisiøse målsetninger. Avslutningsvis vil jeg minne om at norsk svine- og fjørfekjøtt er i verdenstoppen når det gjelder mattrygghet, en plass på pallen som vi skal beholde.

Les tidligere gjestekommentarer i bladet Kjøttbransjen.

Les flere saker fra siste utgave av bladet Kjøttbransjen.

Utviklet av 07 Web
Bransjeoversikt