Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund

Du er her: Forsiden / Gjestekommentar / Myter står for fall

Myter står for fall

Gjestekommentaren nr.1 / 2012 av Ernst A. Eik, adm. direktør i Prima Gruppen.
- Det er i vår interesse at bonden får en tilfredsstillende avkastning i bedriften sin.

Vi hører ofte at «fornuftige» bønder må tenke langsiktig, og derfor må levere til samvirket. Men hva er langsiktig? Er det tre år, 10 år, 20 år, eller mer? Og hva er fordelene?

De siste 10–15 årene har bøndene som leverer slaktet sitt til andre enn kjøttsamvirket, fått bedre betalt for leveransene sine. De har altså skaffet bedriften sin et bedre resultat enn de ellers ville gjort. Og ti år er et relativt langt løp. Mye tyder dessuten på at det samme vil skje de neste ti årene. Vi skal i alle fall arbeide hardt for at det skal bli slik.

PrimaJaerenErnst

Ernst A. Eik, adm. direktør i Prima Gruppen

Økt anseelse for produktene, riktig pris, nytenking og offensiv holdning er viktige elementer. Vi lykkes selvsagt ikke med alt, men ingen skal være i tvil om at vi prøver. Det er i vår interesse at bonden får en tilfredsstillende avkastning i bedriften sin.

Vi møtes av mange rare argumenter. Prima Gruppen har kjøpt en aksjepost i Helgeland Samvirkeslakteri AS i Brønnøysund. Da sier noen (få) at vi går inn der det er gode forhold for landbruket og det er lett å drive inntransport og slakteri. Ja vel? Hvis det er en fordel å drive i Brønnøysund, hvorfor valgte da Nortura å trekke seg ut? De som sto på og sikret videre drift i Brønnøysund etter Nortura (og det var ikke oss) har bidratt til å opprettholde et lokalt alternativ. Det sørger for kortere inntransport for slaktedyrene, og det bidrar til lokal aktivitet og lokale arbeidsplasser – og bedre betalt for produsentene! Er det ikke det vi ønsker?

Lignende argumentasjon hører vi i Rogaland. Vi har plassert oss på Jæren. Selvsagt! Vi er rogalendinger, og vi bør være der mange av produsentene – og slaktedyra – er. At Nortura ikke ønsker å være på Jæren, er uforståelig. De velger å drive slakteri på Forus, som er midt i de tjukkeste forretnings- og boligområdene i trafikkaoset i Stavanger. Er det framtida? Hvor er langsiktigheten i det? Og hvor har de plassert hovedkontoret sitt? Jo, midt i Oslo, blant et økende antall boligblokker. Samvirket urbaniserer og sentraliserer, mens vi blir igjen på de små plassene og på bygda.

Bedriftene som er knyttet til KLF har sammen gitt en mottaksgaranti. Produsenter over hele landet er sikret avsetning for slaktet sitt. Det er derfor ikke slik som noen liker å framstille det, at det er samvirket som sikrer gardsdrift over hele landet, og gir produsentene mulighet til å levere.

Mange ynder å skille samvirkeselskap fra aksjeselskap, nesten som om det gjaldt offentlig i forhold til privat virksomhet. For de som er i tvil, samvirkeselskaper er også «private» selskaper som skal sikre eierne økonomiske fordeler. At de ikke alltid klarer det, er en annen sak. Det kan skyldes at samvirkeformen ofte fører til sterk administrasjonsstyring, med tilhørende fordeler for ledelse og ansatte. Og da forsvinner gjerne bidraget som skulle gå til eierne.

Markedsregulering er også omfattet av myter. Jeg mener det er viktig å ha en godt fungerende markedsregulering for norske landbruksprodukter. Derfor burde det være et frittstående organ som hadde dette viktige ansvaret. Nå er det gitt til en av markedsaktørene. Selv om det gjøres mye godt arbeid på dette området, ser vi også at regulator av og til «faller for fristelsen» til å bruke fellesansvaret til eget beste. Det er ikke næringen tjent med. Systemet er overmodent for revisjon. Det ville norsk landbruk tjent på, ikke minst produsentene som skal betale for ordningen.

Myter blir ikke sannere om de gjentas ofte!

Utviklet av 07 Web
Bransjeoversikt