Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund

Du er her: Forsiden / Gjestekommentar / MRSA og landbrukets ansvar

MRSA og landbrukets ansvar

Gjestekommentaren nr. 8, 2015 er skrevet av Harald Gjein, adm. direktør Mattilsynet.
- De som opplever å måtte sanere besetningen, utsettes for store belastninger.

- Vi er den eneste kommunikasjons- og markedsføringskanalen som jobber kun for norske bønder og norsk egg- og kjøttindustri, sier Dag H. Reksnes, adm. direktør OEK.

Er det samsvar mellom det vi gjør av andre tiltak mot antibiotikaresistens, og det norsk svineproduksjon stiller opp med?

I Norge var det i 2014 ifølge FHI, 1866 tilfeller av MRSA-infeksjoner hos mennesker, og av disse var det bare 23 som var husdyr-MRSA, LA (livestock associated)-MRSA. Danmark hadde omtrent 3000 MRSA-infeksjoner hos mennesker samme år, og hele 43 prosent av disse var LA-MRSA. Basert på disse tallene kan tiltakene vi iverksetter nå virke dramatiske. Men poenget er at vi kan unngå samme utvikling i Norge hvis vi stanser det i starten.

Vi må forhindre at mennesker drar LA-MRSA inn i grisehus. Derfor må vi gjøre som i helsevesenet: Alle som tilhører risikogrupper, må testes. Det er dyreeier som har ansvar for sin besetning. Testing av risikopersoner er blitt KSL-krav. Mattilsynet ønsker at dette kravet også forskriftsfestes – slik som for ansatte i helsevesenet. Dette utreder vi nå sammen med helsemyndighetene. LA-MRSA smittes lett ved flytting av dyr. Næringen og den enkelte må tenke smitteforebygging. Her er det den gode gamle pyramiden som må følges, og ikke bytte «partner» for ofte!

De som opplever å måtte sanere besetningen, utsettes for store belastninger. God informasjon og et godt nettverk rundt tiltakene er viktig, ingen må føle seg alene. Rådgivingstjenesten, slakteriene, kommunelegene og faglagene – alle stiller opp og bidrar. Det praktiske arbeidet er krevende, og de økonomiske konsekvensene kan være store på tross av offentlig erstatning. Saneringene har i stor grad vært vellykket. Suksess-raten er større enn for eksempel da mykoplasma ble sanert ut av norsk svinehold.

Samfunnsregnskapet er positivt. Før MRSA-programmet ble satt i gang, beregnet vi mulig spredning av LA-MRSA, og sparte kostnader – og lidelser – dersom færre mennesker utsettes for infeksjoner som ikke lar seg behandle. Nå har vi fått ny kunnskap, og vi har gjort praktiske erfaringer i saneringsarbeidet. Sammen med Folkehelseinstituttet, Veterinærinstituttet, Landbruksdirektoratet og landbruksorganisasjonene gjennomgår vi nå grunnlagsmaterialet på nytt, for å stake ut kursen videre.

Hovedårsaken til verdensomspennende utfordringer med antibiotikaresistens, er overdreven og feil bruk av medisiner. I Norge er antibiotikaforbruket hos mennesker den viktigste årsaken til resistensproblemer. Hele 85 prosent av antibiotikaene som brukes i Norge går til mennesker. Ambisjonen er å redusere bruken hele 30 prosent innen 2020. Regjeringens nye strategi utfordrer husdyrbruket til å redusere med 10 prosent. Det bør vi greie!

Norge er en del av verden, og vi vet at en vanlig måte å få inn antibiotika resistente bakterier i Norge er via mennesker som har vært utenlands. I de fleste landene vi liker å besøke er det mye større forekomst av MRSA og andre resistente bakterier enn i vårt land. Men vi har først og fremst behov for mer kunnskap om hvordan genene som koder for antibiotikaresistens forflytter seg rundt i biologien, mellom dyr og  mennesker, overlevelsesevne i naturen, og hvordan resistens kan overføres mellom ulike typer bakterier, mm. Her må det forskes mer for å finne nye effektive forebyggende tiltak i framtida.

Utviklet av 07 Web
Bransjeoversikt