Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund

Du er her: Forsiden / Gjestekommentar / Landbruksmelding med få håndfaste virkemidler

Landbruksmelding med få håndfaste virkemidler

Gjestekommentaren nr.10 / 2011 av Svein Flåtten, næringspolitisk talsmann Høyre
- Fastlåste målsettinger har ofte vist seg å fungere som en tvangstrøye og et hinder for utviklingen.

Regjeringens landbruksmelding ble lagt frem 2. desember, sterkt forsinket og tydeligvis etter langvarig og sterk tautrekking innad i regjeringen.

Den inneholder mange fromme ønsker for norsk landbruksproduksjon de neste 10 år, men få eller ingen håndfaste virkemidler. Kritikken har gått langs de samme linjer både fra opposisjonen og fra de fleste fagmiljøer. Nemlig at meldingen kun betyr videreføring av eksisterende landbrukspolitikk.

SveinFlaatten

Svein Flåtten, næringspolitisk talsmann Høyre

Regjeringens hovedambisjon om økt matsikkerhet ved å øke produksjonen i takt med folketallet kan det være lett å sympatisere med. Men mangelen på virkemidler er slående for en melding med så store ambisjoner.

Fra Høyres side ønsker vi en mest mulig lønnsom og effektiv produksjon av norske kvalitetsråvarer til matproduksjon. Vi ønsker også at produksjonen skal øke, men vi vil være forsiktige med å angi bestemte mål. Fastlåste målsettinger har ofte vist seg å fungere som en tvangstrøye og et hinder for utviklingen. Å sette absolutte mål for selvforsyning og samlet volum, uten samtidig å målrette en produksjonseffektiv innretning av tilskudd og overføringer, vil bidra til for lite nytenkning og muligheter til produktivitetsøkninger.

Det samme gjelder mange av kvoteordningene innen landbruket som mer hemmer enn stimulerer til økt produksjon og forbedret lønnsomhet. Et eksempel er konsesjonsgrensen for kyllingproduksjon. Jeg tok opp med statsråd Brekk i november i Stortingets spørretime om ikke en mindre økning av grensen ville være bra for lønnsomheten hos produsentene. Svaret var at han ikke syntes det og ikke ønsket å bidra til industrialisering av fjørfeproduksjonen, fordi det ikke ville være i samsvar med den familiebruksstruktur som er målet for landbruket. Men det er jo nettopp økning i produksjon og selvforsyning som er hovedmålet i den nye landbruksmeldingen!

Hvis selvforsyning er hovedmålet med meldingen så må man se på de mest effektive virkemidler og gi produsenter muligheter, ikke innsnevre og kvotere ned potensialet fordi det alltid er noen andre målsettinger som også skal oppfylles.

Selvforsyningsmålene inneholder jo også en debatt om hvorvidt våre fiskeressurser skal regnes med. I så fall er vi langt over 100 prosent selvforsyning. Særlig nordover i landet er det vanskelig å forstå at ikke fisk også er grei mat og kan regnes inn i selvforsyningen. I tillegg kommer diskusjonen om hvorvidt produksjon basert på utenlandsk kraftfôr er norskprodusert selvforsyning, eller ikke. Deler av svin- og kyllingproduksjonen faller inn under dette. Ser man bort fra den delen som inneholder produksjon med importert kraftfôr faller selvforsyningen ned mot 40 prosent.

Dette er altså en debatt om et bevegelig mål, og jeg vil tro mange synes at produksjon av kjøtt i Norge med delvis utenlandsk fôr er norsk selvforsyning så god som noen. Vi skal nå behandle meldingen i Stortinget. Den vil bli vedtatt slik den foreligger av det flertallet som la den frem, men vi andre får en anledning til å vise frem vår alternative landbrukspolitikk.

Utviklet av 07 Web
Bransjeoversikt