Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund

Du er her: Forsiden / Gjestekommentar / Jordbruksoppgjør med nerve

Jordbruksoppgjør med nerve

Gjestekommentaren nr. 4 2013 er skrevet av Av Svein Flåtten, næringspolitisk talsmann, Høyre
- «Krigen» mellom leddene i verdikjeden bør avblåses.

Årets jordbruksoppgjør nærmer seg. Det er et understatement å si at det er betydelige forventninger i landbruket til oppgjøret. Organisasjonenes forhandlingsutvalg kalte sitt kravsdokument i fjor «Fra ord til handling». Det gikk troll i ord! Demonstrasjonen utenfor Stortinget etter bruddet i forhandlingene, var et massivt vitnemål om de stigende forventningers misnøye. Det er derfor et jordbruksoppgjør med betydelige politisk nerve vi står overfor – snaue fem måneder før et valg hvor de rødgrønne har styrt politikken i åtte år.

I kjøttproduksjonen har vi nå en interessant situasjon hvor det er en betydelig underdekning på storfekjøtt, lam, kylling og kalkun – en underdekning som ser ut til å holde seg over tid. Særlig på storfekjøtt hvor det er snakk om minst 10–15 000 tonn årlig i underdekning over i hvert fall de nærmeste par år og antagelig lenger. Hvordan kan politikken og jordbruksoppgjøret benytte en slik situasjon? Det må bety at kua må bli mer verdt, for flere. Et marked hvor etterspørselen ikke kan dekkes bør være et godt utgangspunkt for produsenter til å øke sin produksjon og til bedre lønnsomhet for bønder og for hele verdikjeden. «Krigen» mellom leddene i verdikjeden bør avblåses. Jeg syntes for øvrig at den nye Nortura-sjefen ga et godt oppspill til det i avisen Nationen forleden. Kan vi legge til rette for økt lønnsomhet hos bonden så vil det bidra til økt produksjon.

Høyre har i sin alternative landbrukspolitikk over tid pekt på at tilskuddene generelt bør vris i mer produksjonsdrivende retning. Det samme gjelder innretningen på eventuelle friske budsjettmidler. Det vil bety å måtte se på innretningen av tilskuddsgrenser, konsesjonsgrenser og annen regulering som hindrer økt produksjon. Vi tror at det er en av metodene for å oppnå økt lønnsomhet og dermed økt produksjon i et marked hvor etterspørselen er til stede og vil være det over tid.

Det finnes som i all annen næringsvirksomhet alltid en ubenyttet produksjonskapasitet som kan tas ut ved bruk av de riktige incitamenter. Det letteste er å hente dette ut i eksisterende produksjoner med muligheter for økt produksjon. Mange
bønder forteller om at de har slik ubenyttet kapasitet eller lett kan etablere den.

Slakterier og butikker vil kunne avta slik økt produksjon, importen vil kunne reduseres og hvis man får til kvalitetsforbedringer og differensieringer i produksjonen bør det også være mulig å ta ut dette i økte priser til forbrukerne. Det er trolig en myte at norske forbrukere bare skal ha det aller billigste av mat. Det er grunn til å tro at også bedre kvaliteter til høyere priser vil ha et betydelig marked. En slik funksjon eksisterer på stort sett alle andre områder – hvorfor ikke på det som produseres av jordbruket? Underdekningen på kjøtt utgjør antagelig tapte bruttoinntekter på flere milliarder for norsk landbruk, innenfor en kapasitet som er relativt lett tilgjengelig. Tiltakene bør komme raskt.

Det var derfor gledelig i vinter å se at ekspertgruppen som ble nedsatt for å se på muligheter for å øke storfekjøttproduksjonen, konkluderte langs mange av de samme linjer som Høyres alternativer i landbrukspolitikken foreskriver. Nemlig: Annen innretning på tilskuddene, kvalitetspremiering i tilskuddene, revisjon av grenser for husdyrtilskudd og driftstilskudd i forbindelse med kjøttproduksjon, samt tiltak for å øke antall dyr og antall besetninger. Vi synes mange av disse forslagene går i riktig retning. Så gjenstår det å se om årets jordbruksoppgjør adresserer disse viktige problemstillingene for den norske kjøttproduksjonen.

Utviklet av 07 Web
Bransjeoversikt