Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund

Du er her: Forsiden / Gjestekommentar / – Hva nå, slaktegrisprodusenter?

– Hva nå, slaktegrisprodusenter?

Gjestekommentaren nr. 5, 2018 er skrevet av Ola Nafstad, fagdirektør husdyr i Animalia.
– Sannheten er at omfanget av oppfølging og kontakt mellom varemottaker og produsent i stor grad bestemmes av produsenten.

Tilsynskampanjen i slaktegrisbesetninger i Rogaland er oppsummert. På tross av varsling fra Mattilsynet, stor medieoppmerksomhet og betydelig faglig aktivitet fra slakterier, Norsvin og faglag, er forbedringene gjennom perioden tilsynskampanjen har pågått begrensede. Det har altså vært nok av produsenter som har oppført seg som om dette ikke angår deres besetning og forhold i deres grisehus. Det er altså en gruppe produsenter som har behov for en tydelig og direkte oppfølging. Dyrevelferdsprogrammet for slaktegris skal gi et godt bidrag til det.

I de fleste verdikjeder blir aktører i økende grad stilt til ansvar for forhold tidligere i verdikjeden. Når det gjelder verdikjeden for kjøttproduksjon, forventer media og forbrukere, og i noen grad også Mattilsynet, at det er en tettere oppfølging og kontakt mellom primærprodusent og varemottaker enn det faktisk tradisjonelt er slaktegrisproduksjon.

Sannheten er at omfanget av oppfølging og kontakt mellom varemottaker og produsent i stor grad bestemmes av produsenten. Den som vil ha oppfølging og rådgivning får det. Den som ikke ønsker dette innsynet utenfra, men absolutt kunne hatt behov for det, kan i stor grad unngå det. Kombineres den type holdninger med et stadig mer omfattende driftsopplegg og innleid arbeidskraft med varierende kompetanse, erfaring og holdninger til dyr, øker risikoen for uakseptable tilstander ytterligere.

Manglende direktekontakt mellom produsent og varemottaker eller manglende vilje til å motta rådgivning betyr ikke at varemottaker ikke vet noe om produsenten. Kvaliteten på leveransene over tid sier mye. Dyretransportør besøker besetningen. Sammenhengen mellom innsatte smågris og leverte slaktegriser er en indikator. Tilgang på utvidet sjukdomsregistrering (USR) og annen matkjedeinformasjon er også kilder til informasjon.

Å la være å følge opp besetninger der det er klare indikasjoner på dårlig dyrevelferd er ikke lenger et aktuelt alternativ med dyrevelferdsprogrammet. Akutte dyrevelferdsproblemer på grunn av sykdom eller personlige forhold hos produsenten kan være vanskelige å forutse, men de mer eller mindre permanent dårlige dyreholdene kjenner varemottaker som oftest til, og i dyrevelferdsprogrammet ligger også en formell forpliktelse for vare mottaker til å følge opp.

Det formelle ansvaret for dyrevelferd i egen besetning skal selvsagt fortsatt ligge på produsenten. Men varemottaker må ta et større ansvar for oppfølging enn før. Næringa har hatt fokus på dyrevelferd lenge. Generelle faglige tiltak og et godt tilbud om rådgiving når mange, men ikke nødvendigvis de mest utfordrende produsentene. Derfor er tiden overmoden for en systematisk og aktiv oppfølging av alle.

Nøkkelord: Rogaland, Svin, Mattilsynet
Utviklet av 07 Web
Bransjeoversikt