Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund

Du er her: Forsiden / Gjestekommentar / Har forskning betydning for bransjen?

Har forskning betydning for kjøttbransjens bedrifter?

Gjestekommentaren nr. 4, 2019 er skrevet av Ole Alvseike, fagdirektør i Animalia.
- Forskning og innovasjon handler om å hanke inn mulighetene og unngå problem.

Forskning er en langsiktig investering. Hvis bransjen og bedriftene evner å forutse framtidige utfordringer og muligheter så er det forskning og utvikling et verktøy for å forberede framtida.

Forskning og innovasjon handler om å hanke inn mulighetene og unngå problemer. Norske matprodusenter og -industri har vært stabile finansierer og brukere av forskning gjennom forskningsavgifter, omsetningsavgift og over midler over jordbruksavtalen. Bedriftene og bøndene har også hatt en betydelig vilje til å investere egeninnsats og egne midler. I tillegg legger Landbruks- og matdepartementet årlig betydelige beløp i grunnfinansiering av universiteter og institusjoner.

Et grovt estimat av omsetningene basert på årsmeldingene til NMBU, Nofima og Nibio tilsier at vi investerer ca. 3,2 milliarder kroner årlig i utdanning av framtidige kollegaer og ny kunnskap. Da handler det om å påvirke slik at miljøene arbeider med våre muligheter og utfordringer. Det gir relevant kompetanse og forskning. Bransjens ambisjon bør være at vi får minst vår andel av kaka.

Det er derfor viktig at næringene gir tydelige føringer for hva vi ønsker. Det gjøres bl.a. gjennom representasjon i styrer og utvalg, og gjennom klare ønsker til departementer, landbruksdirektoratet og forskningsrådet.

Så hva ønsker dere? Noen overskrifter er tydelige: Opprettholdelse av konkurransekraft i næringen. Mulighetene tror vi ligger i effektivisering og styrking av produktenes omdømme. Truslene er enda tydeligere; Bærekraftig produksjon, kjøtt og helse, og god dyrevelferd. Det er jobben vår å bidra til å konkretisere overskriftene og fylle dem med målrettede tiltak og prosjekter. Prioriteringene blir best om de bygger på bedriftenes egne strategier. Formuleringene i innspillene må gjøres mer overordnet enn enkeltbedriftenes behov, fordi det er viktig å beholde høyde for konkurrerende ideer, søknader og prosjekter.

Kjøttbransjen var tidlig ute med å lage faglige prioriteringer (2003). Dokumentet gjorde det lettere for prosjektsøkerne å vise at deres prosjekter var i tråd med næringens behov og ønsker. Siden har dokumentet vært revidert to ganger og blitt utdypet i mer konkrete årlige innspill. Uttellingen for husdyrproduksjon og kjøttbransjen har også vært rimelig god over tid.

Langt senere kom European Technology Platform som er næringsmiddelindustrien i Europa sin forskningsprioritering. Den europeiske plattformen ble fulgt opp av nasjonale teknologiske plattformer (NTP). I Norge er det NHO Mat og drikke som eier denne NTP. NTP er et medlemsfelleskap. Fra kjøttbransjen er Stabburet AS, Mills DA, Nortura SA og Animalia AS medlemmer.

Forskningsrådet omorganiseres, og vi må som bransje og sektor passe på at vi fremmer våre ønsker tydelig. Kjøttbedriftene er herved utfordret; Hva mener du er de viktigste framtidige utfordringene?

Utviklet av 07 Web
Bransjeoversikt