Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund

Du er her: Forsiden / Gjestekommentar / Føre var for folkehelsa

Føre var for folkehelsa

Gjestekommentaren nr. 8, 2014 er skrevet av Ola Nafstad, fagdirektør i Animalia.
- Resistensutfordringen er kommet for å bli, først og fremst for samfunnet og helsevesenet, men også for husdyr og matproduksjon.

Etter uker med nesten daglige oppslag om ESBL og kylling er det grunn til å løfte blikket og minne om hva denne saken og dette problemet egentlig dreier seg om. Fjørfebransjen har startet sitt arbeid for å redusere forekomsten av ESBL-bærende E.coli ut fra et føre-var prinsipp. Det er grunn til å ta på alvor at vi har en annen forekomst av resistens i normalfloraen i fjørfekjøttproduksjon enn i noen annen husdyrproduksjon, men den konkrete ESBL-typen har foreløpig ikke hatt noen dokumentert betydning for folkehelsa her i landet.

Det er et potensiale for at den kan få det, derfor har bransjen tatt tak. Arbeidet startet allerede i 2011 og fra 2014 har fjørfenæringen en omfattende handlingsplan mot ESBL-bærende E. coli. Det jobbes systematisk med å redusere forekomsten. Vi ser tiltakene virker og kan dokumentere vesentlig reduksjon i importleddet.

Det er, for å si det forsiktig, grunn til å tvile på om alle aktører i debatten har folkehelse som sitt primære fokus. Krefter som ønsker et helt annet landbruk, der en moderne innvandrer som kylling med et eksotisk kosthold som kraftfôr, ikke noen stor plass, bruker ESBL som våpen. Andre, som ikke vil ha noen norsk landbruk i det hele, men løpende innvandring av all mat, fant det samme våpenet like skarpt.

Trygve Hegnar ville på lederplass i Finansavisen forby norsk kyllingproduksjon. Mannen som hevder å kunne mest om det meste av tall i norsk landbruk, synes denne gangen tydeligvis det var hensiktsmessig å ikke sjekke ESBL-forekomsten utenfor Norge.

Forskere ser muligheten for å promotere egne områder og problemstillinger, som de selvsagt til daglig opplever at har både for liten oppmerksomhet og penger. Frie og kritiske forskere er vi helt avhengig av, men alle bidrag bringer ikke klarhet. Bunnen av ei petriskål er ikke nødvendigvis det beste punktet for å få oversikt.

Forslag om å bruke samme verktøy som mot MRSA hos gris kommer stadig, og fra ulike hold – altså slakt og saner alle besetninger med påvist ESBL. Det er kraftfullt, og ikke minst rettferdig i forhold til svinenæringa.
Har man en hammer og har sett at den virker i en sammenheng, er det fristende å definere alle problemer som spiker.

Resistensutfordringen er kommet for å bli, først og fremst for samfunnet og helsevesenet, men også for husdyr- og matproduksjon. Resistente bakterier og deres gener kjenner verken arts- eller landegrenser. Det finnes resistensfarer som er større og mer konkrete enn ESBL fra norsk kylling, men som får langt mindre oppmerksomhet. Det perspektivet er det viktig å ha med, men ikke bruke som unnskyldning for ikke å ha orden i eget hus.

Forekomsten av resistens i norsk husdyrbruk og matproduksjon skal være så lav som mulig og så lav at den ikke har negativ effekt på folkehelsa. Skal det målet sikres må valg av strategier og tiltak være basert på kunnskap og ikke vikarierende motiver.

Utviklet av 07 Web
Bransjeoversikt