Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund

Du er her: Forsiden / Gjestekommentar / Fenalår fra Norge

Fenalår fra Norge

Gjestekommentaren nr. 1, 2016 er skrevet av Per Berg, styreleder i Fenalår fra Norge.
- Jeg er overbevist om at samarbeid og gjerne samvirkemodellen er veien til fremtidig suksess for kjøttbransjen.

Per Berg, styreleder i Fenalår fra Norge.

Ting tar tid, men heldigvis kommer tiden hele tiden. Arbeidet med å geografisk beskytte den norske matskatten fenalåret startet i Animalia helt tilbake i 2006, og beviste på at Fenalåret er Geografisk beskyttet i Norge kom i oktober 2012, samme år ble sammenslutningen stiftet. Ni bedrifter stiftet samvirkeselskapet Fenalår fra Norge SA og disse ni er i løpet av de siste månedene blitt til åtte og det ser ut til at vi snart bare er syv. Når vi nå skriver 2016, har vi fått tilbakemelding fra Brussel om å gi en del tilleggsopplysninger før en eventuell godkjenning av fenalåret som geografisk beskyttet produkt i EU.

Sammen er vi sterke er en ofte uttalt frase, og jeg personlig tror fortsatt på det, men for å være sterke sammen må man faktisk stå sammen og ikke minst engasjere seg. Engasjementet fra eierbedriftene har mildt sagt vært varierende, noen har vist et stort engasjement mens andre har betalt årsavgiften og vært tilfreds med det.

Innovasjon Norge og landbruks- og matdepartementet har vist i praksis at de tror på Fenalåret både i nasjonal og internasjonal sammenheng. Vi har fått økonomisk støtte til både utvikling av forretningsplan og utredning av eksportmuligheter til Frankrike. Støtten har vært viktig på mange plan, og den har bidratt sterkt til økt samarbeid mellom en del av bedriftene. Støtten har også ført til mange positive mediaoppslag og god drahjelp fra både kronprins og landbruksminister i eksportsammenheng. Utredningen av eksportmuligheter i Frankrike har ført til salg av Fenalår fra Norge i Paris sin mest eksklusive delikatessebutikk, La Grande Epicerie og til flere restauranter i flere byer i Frankrike.

Arbeidet som er gjort de siste årene og spesielt i 2015 førte til at Fenalår fra Norge fikk Matmerks ærespris for 2015, fantastisk!

På fenalår-tokt til Paris (Bladet Kjøttbransjen nr. 3, 2015)

Men hva nå etter all denne suksessen så langt, er Fenalår fra Norge et luftslott? Ja det har vært mange jantelov kommentarer på veien, fenalår er fenalår, det blir ikke bedre av å legge til fra Norge, geografisk beskyttelse er for lite kjent, så det har liten verdi, eksport er jo prøvd før og vi husker hvordan det gikk, dere får aldri konkurrerende bedrifter til å samarbeide, spesielt når konkurransen virkelig spisser seg, Norge er for dyre for eksport, det blir sikkert moro så lenge det varer og lignende motiverende kommentarer.

Og ja det er ingen tvil om at det er utfordrende å få til samarbeid mellom konkurrenter, satsing på eksport og alt annet som må på plass for å lykkes. Men denne utfordringen tar vi og etter de siste ukers kontakt med alle eierne er det ingen tvil om at engasjementet og interessen for Fenalår fra Norge er økende hos eierbedriftene.

Jeg er overbevist om at samarbeid og gjerne samvirkemodellen er veien til fremtidig suksess for kjøttbransjen. Mens flere og flere i EU ser fortrinnene og mulighetene samarbeid og samvirkemodellen betyr, har dette ofte en negativ klang i norsk media og samfunn.

Hva hadde Parma vært uten Consortsiet, felles markedsføring, kvalitetsfokus, felles slicing og pakking vært? 

Italienerne startet Consortsiet Prosciutto di Parma i 1963 og nå 52 år senere er Parmaskinken solgt og god kjent i mer enn 45 land verden rundt. Parmaskinken eller mer korrekt Prosciutto di Parma er kjøttbransjens svar på Coca-Cola, hvorfor kan ikke fenalår fra Norge bli Norges svar på dette? 

Mitt svar på spørsmålet er et soleklart ja, fenalåret her alle muligheter til å bli en suksess internasjonalt hvis vi bare tør satse og gjør de rette tingene. Vi har all grunn til å være stolt av fenalåret, det er unikt og et fantastisk godt produkt takket være gode råvarer fra den norske bonden og en produksjonsprosess som ivaretar råvarens kvaliteter. Ja vi har vært for glad i å bruke altfor mye salt i dette landet, men takket være prosessen med å få låret geografisk beskyttet er saltinnholdet i modnet fenalår fra Norge på et nivå som gjør at råvarens kvaliteter blir ivaretatt optimalt. Det er fortsatt mulig å gjøre fenalåret enda mer sofistikert med tanke på smak, noe bedriftene er i gang med. Fenalår fra Norge vil gi forbrukere i den store verden et unikt produkt som alle kan spise.

Vi i Fenalår fra Norge tror på at vi klarer å gjøre Fenalåret verdenskjent men at det krever tid og et godt stykke arbeid. Tiden kommer som nevnt innledningsvis hele tiden, arbeidslyst, utholdenhet og pågangsmot har vi så bare følg med.

Les tidligere gjestekommentarer i bladet Kjøttbransjen.

Les flere saker fra siste utgave av bladet Kjøttbransjen.

Nøkkelord: Fenalår fra Norge
Utviklet av 07 Web
Bransjeoversikt