Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund

Du er her: Forsiden / Gjestekommentar / Fagstolthet i en akademisk tidsalder

Fagstolthet i en akademisk tidsalder

Gjestekommentaren nr. 2, 2017 er skrevet av Espen Lynghaug, spesialrådgiver utdanning og kompetansepolitikk i NHO Mat og Drikke.
– Fagstoltheten er det som sikrer utvikling og kvaliteten i yrkesfagene.

I disse dager har rundt 60 000 tiendeklassinger valgt utdanningsvei på videregående skoler. Sannsynligvis fordeler valgene seg omtrent som i tidligere år. Halvparten velger studiespesialisering. Disse ungdommene behøver ikke å bestemme seg for hva de ønsker å studere før om tre år, når de står der som russ. Den andre halvparten, de som har valgt en yrkesfaglig utdanning, har allerede nå måttet bestemme seg for en av ni hovedretninger. Bygg og anlegg, elektro, helse og oppvekst, eller «vårt» utdanningsprogram for mat og drikke er noen av disse retningene.

- Kompetanse er ferskvare (bladet Kjøttbransjen nr. 6, 2016)

Det vi vet om denne gruppen ungdommer, de som har valgt yrkesfag, er at de sannsynligvis har lavere karaktergrunnlag og er mindre motiverte for mer utdanning enn den andre gruppen. Noen har også måttet kjempe mot foreldre og rådgivere for å få velge et yrkesfag. «Du som er så skoleflink, du må jo ikke velge yrkesfag, du må jo studere», er dessverre enda vanlige argumenter fra rådgivere når eleven skal få råd om karrierevalg.

Samtidig står politikere og andre i nasjonens meningsdannende elite og «snakker opp» yrkesfagene. Alltid med de samme argumentene «Samfunnet behøver fagarbeidere» og «man kan begynne med yrkesfag, og så studere videre etterpå». Begge salgsargumenter bommer på målet. Ingen, eller svært få, velger yrke på bakgrunn av samfunnets behov. Omtalen av yrkesfag som en vei inn i høyere utdanning er også lett å gjennomskue. Da må det jo være lettere å gå til studiespesialisering med en gang?

- Kompetanse er nøkkelen (bladet Kjøttbransjen nr. 3, 2016)

Norske fagarbeidere er blant de beste i verden. Selvstendige, kompetente fagarbeidere med høy allmennkunnskap er kjernen i det vi kaller den norske modellen. Fagarbeidere er faktisk ett av Norges største konkurransefortrinn, og et godt utgangspunkt for å møte de raske endringene i industrien, med markedsendring, digitalisering og robotisering.

Jeg tror vi skal bli flinkere til å løfte frem fagstoltheten og rendyrke denne. Fordi det handler om yrkesfaglige tradisjoner og identitet, men like mye fremtidsretting og konkurransekraft. Fagarbeideren har alltid løst nye utfordringer, omstilt seg, måttet tenke nytt. Derfor er det viktig for bedriftene å legge til rette for kompetanseutvikling for sine egne fagarbeidere, og sørge for at de uten fagutdanning kan få fagbrev.

Etter mange år som bedriftsleder, faglærer og leder av opplæringskontor har jeg sett hvordan fagstolheten over tid har vokst frem hos de unge elever og lærlinger. Fagstoltheten er det som sikrer utvikling og kvaliteten i yrkesfagene. Den er den som gir identitet, bransjetilhørighet og kvalitet. Hva er fagstolthet, egentlig? Er det en følelse, er det handling eller begge deler? Kan man sette ord på fagstolthet?

Mitt svar er dette: fagstolthet er den rene gleden over å mestre og kjenne at man behersker sitt fag til fulle. Når man kjenner at verktøyet – om det er kniv, hammer, saks, pensel eller et digitalt verktøy – føles det som en forlenget del av seg selv. Det er fagstolthet.

Fagstolthet er det også når man er faglig nysgjerrig, ønsker å utvikle seg, lære nye teknikker, ikke er redd for å spørre andre til råds, og selv er rask til å dele sin kunnskap med andre. Og ikke minst er fagstolthet når man er en del av et arbeidslag, når man vet hva man selv holder på med, og vet at de man arbeider sammen med stoler på at du gjør din del av jobben.

Les tidligere gjestekommentarer i bladet Kjøttbransjen.

Les flere saker fra siste utgave av bladet Kjøttbransjen.

Utviklet av 07 Web
Bransjeoversikt