Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund

Du er her: Forsiden / Gjestekommentar / En prima smak av Jæren

En prima smak av Jæren

Gjestekommentaren nr. 4, 2016 er skrevet av Arne Løge, Prima Jæren.
- Jæren Smak’ på svin har kommet langt, og vi er også i gang med samme konsept for storfe og lam.

Arne Løge, Prima Jæren

Kjøtt av svin har lenge vært utfordrende å selge ut fra topp kvalitet. Negative kommentarer både fra den ene og den andre kanten. Tilbakemeldinger fra kokkemiljøet om at svinekjøttet i ovnen luktet fisk når komfyren ble åpnet. At kjøttet på tallerkenen var både tørt og smakløst. Hvordan bedre dette med både primær produsent og sluttforbruker i fokus?
Prima Jæren har i flere år jobbet med å bedre kvaliteten på norsk svinekjøtt. I Sør-Europa er det flere som har brukt geografisk opprinnelse sammen med en spesifikk kvalitet, for å bygge opp en merkevare. Se på Parma i Italia, der grisen lever opp under strenge krav til fôr og miljø. Kun gris fra området Parma kan få stempelet med samme navn på skinken. Champagne er kun fra området Champagne osv. Prima har som mål å bruke Jæren som geografisk kvalitetsstempel, og med en signifikant smaksforskjell på kjøttet. Jæren er Norges matfat, og er nasjonalt kjent for dette. På den måten kan vi oppnå både en betalingsvilje hos forbruker, som igjen genererer merpris til bonde. En vinn/vinn situasjon! Men det må altså være forskjell på kjøttet.

«Jæren Smak» er merkevaren som skal selges. En uomtvistelig kvalitet, som formidles og forankres i regional merkevarestrategi. Hvordan utføre dette i praksis? Svineprodusenter i «Jæren Smak» konseptet sertifiseres etter en gitt standard, med årlig tilsyn og oppfølging. Sertifiseringen er formell og strenge krav stilles. Et spesialkomponert fòr skal alltid brukes (hemmelig oppskrift selvfølgelig), grisen skal ha større plass enn normalt, det skal være kort inntransport til slakteriet for å unngå unødig belastning for dyret, samt bonden må inneha kompetansebevis på grisehold. Grisen er noe større enn «ordinær» gris, og bondes belønnes økonomisk for vekten. Størrelsen og foret fører til mer intramuskulært fett i kjøttet, derav forbedret smaksopplevelse av forbruker.

Samarbeidet har gått gjennom hele verdikjeden, fra fôr, produsent, slakteri, foredling, varehandel og forbruker. «Jæren Smak» på svin har kommet langt, men vi er også i gang med samme konsept for storfe og lam. Det er et tidkrevende arbeid, men vi ser resultater. Bl.a. ble «Jæren Smak ribbe» nylig kåret til «Årets Kjøttprodukt i Norge». Et glimrende produkt, som kan brukes hele året. En satsing på en slik kvalitet, kan også gi dagligvare handelen tilbake noe fortjeneste på kjøttvarer.

Det er et faktum at dagligvarekjedene taper flere hundre millioner på salg av kjøtt hvert år. Det burde jo ikke være nødvendig. Altfor mye kjøtt selges ut for billig i forhold til kostnadene. Når juleribba legges ut for salg til 19,90 pr. kg, må de fleste skjønne at ingen i Norge kan tjene penger på dette. Vi tror at folk betaler litt ekstra for god kvalitet med en historie bak.

Det er 45 000 bønder i Norge, og 40 000 mennesker er sysselsatt i matnæringen. Store tall i norsk målestokk. Et kunnskapsbasert landbruk blir mer og mer viktig i årene som kommer. En stadig økende befolkning skal ha mat, med akseptabel pris og god, trygg kvalitet. Det er derfor viktigere enn noen gang med forskning og innovasjon innen landbruket. Det er press på matjord, og arealutnyttelse. Derfor er Jæren et utmerket sted å drive stort, rasjonelt landbruk, men med spisekvalitet i fokus.

Les tidligere gjestekommentarer i bladet Kjøttbransjen.

Les flere saker fra siste utgave av bladet Kjøttbransjen.

Utviklet av 07 Web
Bransjeoversikt