Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund

Du er her: Forsiden / Gjestekommentar / En gjeng kjøtthuer?

En gjeng kjøtthuer?

Gjestekommentaren nr. 5, 2014 er skrevet av Knut Storberget, landbrukspolitisk talsperson, AP
- Aktører utenfor de store etablerte samvirkene, må gis bedre rammebetingelser.

Nord-Østerdalen er av mine favorittområder i Norge. Kona er fra Tolga. Hytta vår ligger få mil fra Røros. Jeg var derfor lett å be da KLF og min gode venn Bjørn-Ole Juul-Hansen ville ha meg med på tur til Rørosregionen. Bli med på Brutippen 1 i Os kommune, sa Bjørn-Ole. For å være ærlig: Jeg ante ikke at så god mat ble laga der; hos Røros Kjøtt. Det ble en matnyttig tur både på Os og på Røros.

Storberget møtte privat kjøttbransje (kjottbransjen.no -  21.11.2013)

Det kan godt være at vi er i ferd med å bli en gjeng kjøtthuer. At vi spiser for mye kjøtt, og at matproduksjonen i Norge blir for ensidig avhengig av utenlandsk kraftfôr. Likevel; de små og gode produksjonsbedrifter som nå blomstrer under logoen Rørosmat er etter min mening vegen å gå: Det åpner for små og store produsenter over hele landet; og kan bidra til økt bruk av norske grovfôr-ressurser. Dessuten; for en mat!

Finsk sisu gjorde inntrykk på Storberget (kjottbransjen.no -  26.06.2014)

På Os møtte jeg ivrige ansatte og gode ledere. Kjøttforedlingsbedriften tar alt sitt slakt fra Røros Slakteri. Lam og lammeprodukter produseres som sesongvare, og kalveprodukter produseres hele året. Så flott lokalmat lages av lokale råvarer og oppskrifter. Det er verdt å betale for Os-pølsa. Aldri en sommer på Tolga uten denne spekepølsa og lokal skjørost med tjukkmjølk og rømme fra Røros. Lammerullen en perle: så å si håndlaget og sterkt avhengighetsskapende.

Slike bedrifter må sikres. Vi må ha rammebetingelser som gjør det mulig med slik god lokal produksjon. Det er først og fremst viktig for en sunn og god norsk matkultur. Slik mat skaper glede. Når vi nå snart bruker ned mot 11 prosent av lønningene våre på mat er jeg sikker på at denne type produkter bare vil øke i tiden som kommer. Vi trenger alternativer til det strømlinjeforma, ofte ensartede og kjedelige matutvalget i norske butikker. Dessuten er det avgjørende for lokal sysselsetting og en bærekraftig distriktspolitikk at vi evner å kunne produsere lokalt. En god dose stolthet for bygda si skaper jo også slike produkter. Desto mer Rørosmat jeg får kjøpt på CC-vest i Oslo, desto stoltere og gladere blir vi.

Derfor er slike aktører en viktig del av Arbeiderpartiets landbrukspolitiske plattform; «Grønn vekst». Dette er bakgrunnen for at vi ved årets jordbruksoppgjør er skeptiske til den betydelige dreining i strukturen som regjeringen foreslår. Jeg er overbevist om at også disse lokale produsenter er avhengig av at det ikke foretas dramatiske kutt i overføringene til norske bønder. Skal de på Brutippen 1 i Os ha råvarer å produsere av, må landbrukspolitikken være robust, forutsigbar og aktiv. Vi er åpne for forandringer. Vi mener at aktører utenfor de store etablerte samvirkene må gis bedre rammebetingelser. Samvirkenes legitimitet tjener på det. Forandringene må likevel ikke rokke ved forutsigbarheten. De må sees i en helhet og undergis bred politisk debatt og forankring. Det er her jeg mener Regjeringen har bommet i sin måte å drive frem sin politikk. Landbruksministeren bør besøke Brutippen 1 og  Røroskjøtt. De er en synlig eksponent for sammenhengene i norsk landbrukspolitikk, og de leverer godt!

Det blir flere turer med KLF. Allerede nå i slutten av juni tar Bjørn-Ole og jeg turen sammen til Finland for å kikke nærmere på deres matproduksjonspolitikk. Det gleder jeg meg til. Vi har mer å lære for å øke den norske matproduksjonen basert på norske ressurser.

Les flere saker fra bladet Kjøttbransjen nr. 5, 2013.

Les flere saker fra siste utgave av bladet Kjøttbransjen.

Utviklet av 07 Web
Bransjeoversikt