Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund

Du er her: Forsiden / Gjestekommentar / Dyrehelsa og kjøttkvaliteten

Dyrehelsa og kjøttkvaliteten

Gjestekommentaren nr. 6, 2017 er skrevet av Nina Svendsby, assisterende fagdirektør husdyr, Animalia
– Nå nyter vi godt av at norske dyr ikke plages med en rekke infeksjoner som bønder og husdyr i de fleste andre land bare å leve med.

Kvalitet er et mangslungent begrep. Kvalitet på kjøttvarer kan dreie seg om smak og spisekvalitet, egenskaper ved tilberedning, intramuskulært fett, ernæringsverdi, hygiene og mattrygghet. Men også faktorer ved husdyrholdet utgjør kvalitet ved norskproduserte kjøttprodukter.

Norske husdyr er blant de friskeste i verden. Husdyrnæringen har lang tradisjon for å hindre utbredelsen av smittsomme dyresykdommer. Det startet på 1800-tallet med utryddelsen av saueskabb og fortsatte med smittsom kalvekasting og storfetuberkulose. De seinere årene har svinebøndene utryddet smittsom grisehoste, storfebøndene har utryddet virusdiare og sauebøndene har tatt knekken på ondarta fotråte. Det har vært ressurskrevende, langvarig innsats og forpliktende samarbeid mellom næring, fagfolk og myndigheter.

Nå nyter vi godt av at norske dyr ikke plages med en rekke infeksjoner som bønder og husdyr i de fleste andre land bare må leve med. De har utgifter, bekymringer og utfordringer i drifta si som norske bønder slipper. Og det er viktig for husdyrnæringen, det reduserer kostnadene og arbeidsmengden. Men det er også viktig for samfunnet. Smittsomme dyresykdommer driver forbruket av antibiotika i husdyrproduksjonen. Et høyt antibiotikaforbruk driver utviklingen av bakterier som er
resistente mot antibiotika, som sprer seg som forurensing i mange samfunn. Friske dyr trenger ikke antibiotika, fraværet av de smittsomme infeksjonene fører til at antibiotikaforbruket til produksjonsdyr er unikt lavt i Norge.

Av alle land kan kun Sverige og Island sammenligne seg med Norge. Lavt forbruk av antibiotika og liten spredning av resistens er viktig for helsevesenet, for evnen til å behandle alvorlig syke pasienter og kostnadene.

Import av levende dyr er den viktigste risikofaktoren for å få inn smittsomme dyresykdommer. I over 20 år har bøndenes organisasjoner og varemottakere samarbeidet om KOORIMP – husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import. KOORIMP har som ambisjon å holde antall importerte dyr lavt, og at alle dyr som importeres skal testes for å redusere risikoen for å få inn smittestoffer. Og norske bønder er svært lojale, antall importdyr har vært lavt gjennom mange år. De få som har kommet har nesten uten unntak vært testet i tråd med KOORIMPkravene.

Nå er det økende interesse for å drive husdyrproduksjon ekstensivt og benytte raser som er nye i norsk sammenheng. Dette kan ha positive konsekvenser, som økte valgmuligheter for forbrukeren og økt verdiskapning i landbruket. Men det forutsetter at smittsomme sykdommer ikke følger med på lasset. Derfor må husdyrnæringen kommunisere tydelig sin policy, om lav import og tiltak for å redusere risiko. Dette bidrar til å skape forutsigbarhet og trygghet også for dem som starter opp med noe som er annerledes. Og det vil ivareta investeringene i god, norsk dyrehelse.

Utviklet av 07 Web
Bransjeoversikt