Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund

Du er her: Forsiden / Gjestekommentar / Digitalisering endrer organiseringen

Digitalisering vil endre bedriftens organisering

Gjestekommentaren nr. 2, 2019 er skrevet av Espen Lynghaug, spesialrådgiver utdanning og kompetansepolitikk i NHO Mat og Drikke.
– Hele 29 prosent av NHO Mat og Drikkes medlemmer har allerede implementert teknologi som robotisering.

Mer horisontale organisasjonsformer som er muliggjort ved økt bruk av IKT på arbeidsplassen krever mer samarbeid og mindre ovenfra-og-ned-ledelse.

Å kunne mestre grunnleggende digital kommunikasjons- og datateknologi er i økende grad blitt et krav både i samfunnet generelt og i arbeidslivet. Norge er ett av landene i verden med høyest bruk av IKT-verktøy. De aller fleste bedrifter forutsetter at arbeidstakerne er fortrolige med digitale hjelpemidler.

NHOs Kompetansebarometer 2017 viser at hele 29 prosent av NHO Mat og Drikkes medlemmer allerede hadde implementert teknologi som robotisering, sanntidsanalyse av data og sensorteknologi. Like mange hadde planer om å ta i bruk slik teknologi. Dette plasserer Mat- og drikkevareindustrien, inkludert kjøtt- og fjørfebransjen, i ledelsen når det gjelder bruk av teknologi.

I februar leverte Kompetansebehovsutvalget (KBU) sin andre rapport om nasjonens fremtidige kompetansebehov. Behovet for å satse på kompetanseutvikling i bedrift og livslang læring i et stadig mer digitalisert arbeidsliv var sentrale elementer i rapporten. Hva er egentlig digital kompetanse, hvordan utvikle den, og hva har arbeidslivet egentlig behov for?

OECD mener at man kan dele digital kompetanse inn i tre ulike ferdigheter som alle vil være viktige og bli etterspurt, men i ulik grad:

  • Generelle digitale ferdigheter
  • Digitale spesialistferdigheter
  • Digitalt komplementære ferdigheter

Når det gjelder de generelle og grunnleggende digitale/IKT-ferdighetene står det som tidligere nevnt ganske bra til her i landet. Norge plasserer seg helt i toppen blant landene i EU/EØS-området, bak Island og Luxemburg, og foran Nederland, Danmark og Sverige. Over halvparten av innbyggerne mellom 16 og 74 år har mer enn grunnleggende ferdigheter. Dette er den kompetansen man behøver for å beherske de vanlige standardiserte programvarer og teknologier. Digitale spesialistferdigheter handler om å være i stand til å programmere og utvikle teknologi. Dette er kompetanse som ligger på universitets- og høyskolenivå.Etterspørselen etter denne kompetansen
ligger på under tre prosent av det totale arbeidskraftbehovet.

Digitalt komplementære ferdigheter innebærer å løse avanserte oppgaver som oppstår som følge av en økende grad av digital teknologi på arbeidsplassen. Mer horisontale organisasjonsformer som er muliggjort ved økt bruk av IKT på arbeidsplassen krever mer samarbeid og mindre ovenfra-og-ned-ledelse. Skal man hente ut effekten av teknologien må en større del av beslutningsprosessen tas der produksjonen foregår. Fordelen med den norske arbeidslivsmodellen er at vi allerede er ganske gode til dette. Med høyt kompetente fagarbeidere, korte beslutningsveier og en høy grad av tillit mellom arbeidstager og ledelse er utgangspunktet det beste for å ta i bruk den nye teknologien.

Den største utfordringen for bedriftene med tanke på livslang læring er nok allikevel knyttet til å utvikle de digitalt komplementære ferdighetene i organisasjonen. Fordi etterspørsel etter evne til å planlegge og tilpasse seg blir større i takt med økt IKT-intensitet på arbeidsplassen. Og fordi det i tillegg til kompetanseheving også handler om organisering av arbeidet, og i ytterste konsekvens endrede lederstrukturer.

Les tidligere gjestekommentarer i bladet Kjøttbransjen.

Les flere saker fra siste utgave av bladet Kjøttbransjen.

Utviklet av 07 Web
Bransjeoversikt