Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund

Du er her: Forsiden / Gjestekommentar / Behov for tiltak i landbruket

Behov for tiltak i landbruket

Gjestekommentaren nr. 8 2012 er skrevet av Ståle Gausen, konserndirektør i Grilstad.
- Det er helt avgjørende at både landbruket og næringsmiddelindustrien arbeider kontinuerlig med å forbedre og effektivisere sin produksjon for å bedre sin konkurransekraft.

Ståle Gausen

Ståle Gausen, konserndirektør i Grilstad

Landbruksmeldingen har signalisert økt matvareproduksjon i Norge de kommende årene. Likevel ser vi en situasjon hvor vi har underdekning av både kylling og storfe, og vi må til og med importere lam midt i lammesesongen. Underdekningen av norske råvarer øker år for år, og den signaliserte produksjonsveksten uteblir.

Vi ser også at mange gårdbrukere velger å avslutte sin husdyrproduksjon, og tar seg arbeid utenom gården. Dette grunnet behov for store investeringer og et  godt arbeidsmarked, hvor det er enklere å skaffe seg en stabil inntekt og ordnede arbeidstider.

Noen vil vel nå tro at vi i Norge nå kan øke prisene til bonden betydelig når vi har fått prosenttoll på enkelte varer. Det vil langt på vei være å lure seg selv. Hvis forskjellen mellom norske priser og prisene til våre naboland blir for store, er risikoen stor for at importen øker gjennom grensehandel, og ikke minst ved at utenlandske bedrifter fortsetter utviklingen av produkter som er «tolltilpasset», og som kan importeres til svært lave tollsatser (eks. smakstilsatt melk og yoghurt).

Det er derfor helt avgjørende at både landbruket og næringsmiddelindustrien arbeider kontinuerlig med å forbedre og effektivisere sin produksjon for å bedre sin konkurransekraft. Vi må ikke tro al prosenttoll vil løse landbrukets og næringsmiddelindustriens utfordringer, selv om det for enkeltprodukter kan være positivt.

Bondens inntekter bør styrkes for at vi skal kunne få til en ønsket vekst i produksjonen. For en bonde er det en stor avgjørelse å investere i nye produksjonsbygg (fjøs). Kostnadene med å bygge nye fjøs har i de siste fire til sju årene økt betydelig. Konsesjonsgrensene har i samme periode vært stabile, noe som gir bonden store kostnader med bygg i forhold til produsert volum. Med utviklingen i produksjon i Norge, med store underskudd av kylling, storfe og småfe, er det nå på tid å se på endringer i konsesjonene. Jeg mener at følgende bør gjøres for å styrke bondens inntekter og skaffe industrien mer råvarer:

  • Øke konsesjonen til dagens kyllingprodusenter (øke med et innsett pr år), slik at de kan få utnyttet fjøsene sine bedre, og gjennom dette bedre inntjeningen til bonden.
  • Gradvis økning av konsesjonen på gris. Med bakgrunn i dagens overproduksjon må dette gjøres over noe tid, men med en tydelig opptrappingsplan.
  • En tydelig styrking av budsjettmidler til grovfôrbasert produksjon. Her må en kunne øke antallet dyr i hver besetning, uten at dette skal gi avkortning på tilskuddene.
  • Splitte tydeligere på produksjonsstøtte og tilskudd til arealpleie.
  • Landbruket er en næring som bør beskattes som annen næring (28 prosent skatt).
  • Bedre finansieringsordninger til investeringer i landbruket. I forbindelse med større investeringsbehov, sliter mange bønder med å dekke opp kravene til egenkapital som bankene har.

I tillegg til dette må politikere, landbruket og industrien sette seg ned og vurdere kornpolitikken. Den største forskjellen i innsatsfaktorene (mellom Norge og våre naboland) i kraftfôrbasert produksjon; er kornprisen. Jeg tror at en må se på om vi har en effektiv produksjon og håndtering av norsk korn, og om det er mulig å finne løsninger for økt arealtilskudd og større nedskrivninger av kornprisen. Jeg ønsker at det fortsatt skal vær økonomi i norsk kornproduksjon, men prisforskjellene her er svært store mellom Norge og våre naboland.

Jeg er klar over at dette berører en av «grunnsøylene» i norsk landbrukspolitikk, men noen ganger må «grunnsøylene» også vedlikeholdes. Mitt mål er å få til et
landbruk og en næringsmiddelindustri med trygg og god inntjening, hvor vi kan få inn ungdommer som ønsker å investere og satse i landbruket, og som skaffer gode råvarer til industrien. Da må de få øke volumene og få en forutsigbar politikk med tydelige signaler om veien videre for landbruket og næringsmiddelindustrien.

Utviklet av 07 Web
Bransjeoversikt