Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund

Du er her: Forsiden / Gjestekommentar / Bærekraftig utviklingspolitikk i praksis

Bærekraftig utviklingspolitikk i praksis

Gjestekommentaren nr. 8, 2013 er skrevet av Frank-Bakke Jensen, stortingsrepresentant Høyre.
- I midten av september var jeg så heldig at jeg sammen med adm. direktør i KLF besøkte Swaziland og KLFs samarbeidspartner Swaziland Meat Industry.

« – Det er på høy tid å innse at utviklingspolitikk ikke er et avgrenset politisk landskapsvernområde for spesielt interesserte, men den mest sentrale og uframkommelige av alle politiske utfordringer i globaliseringens tidsalder. Utfordringen går på tvers av alle tradisjonelle teiginndelinger, blant annet den mest seiglivede av dem alle, skillet mellom utenriks- og innenrikspolitikk. For ikke å nevne skillet mellom næringspolitikk og handelspolitikk.»

Dette sitatet har jeg hentet fra tidligere stortingsrepresentant og teolog Inge Lønning og beskriver på en god måte Høyres syn på og i hvilken retning vi vil ta utviklingspolitikken.

I midten av september var jeg så heldig at jeg sammen med adm. direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen i KLF besøkte Swaziland og KLFs samarbeidspartner Swaziland Meat Industry.

Les saken Med Bakke Jensen til Swaziland.

Bakgrunnen er at Stortinget i 2008 vedtok å åpne for import av 500 tonn storfekjøtt fra Swaziland til Norge. Med retten til å importere dette kjøttet, påtar også KLF seg noen bistandspolitiske forpliktelser de gjerne ville presentere for oss, og som vi i Høyre gjerne ville se i praksis.

I korthet går dette ut på å sette kvegfarmere og kjøttindustri i Swaziland i stand til å produsere kjøtt av en slik kvalitet at det holder kravene for å selges på det norske markedet. Dette omfatter krav til kvalitet, hygiene, veterinærmyndigheter, internkontroll, sporing og så videre. Selvfølgeligheter for norske bønder, ikke like selvfølgelig for deres kollegaer på det afrikanske kontinent. I tillegg ligger det i avtalen en forpliktelse til å tilbakeføre en del av verdiskapingen til lokalsamfunnene i form av det vi ser på som tradisjonelle hjelpeprosjekter.

Jeg skal ikke trette leserne med beskrivelser av den gode kvaliteten på kjøttet fra Swaziland, eller inngående beskrivelser av vellykkete hjelpeprosjekter selv om begge deler er der i fullt monn. Jeg vil bare avslutningsvis peke på den største verdien jeg ser i et prosjekt som dette.

Det er farmerne og lokal industri selv, som i kraft av sin egen kompetanseheving som kjøttprodusenter, evner å selge seg inn på det norske markedet. I neste omgang er de direkte med på å finansiere utviklingen i egne  lokalsamfunn.

Les saken Fra Swaziland til Trøndelag med biff.

I tillegg står de bedre rustet til å beherske andre markeder slik at de kan utvikle lønnsom handel for produktene sine. Et bistandsprosjekt i globaliseringens tidsalder, med varige positive resultater og stor nasjonal betydning, med andre ord.

Les flere saker fra bladet Kjøttbransjen nr. 8 2013.

Les flere saker fra siste utgave av Bladet Kjøttbransjen.

Utviklet av 07 Web
Bransjeoversikt