Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund

Du er her: Forsiden / Gjestekommentar / 32 806 tonn kjøtt

32 806 tonn kjøtt

Gjestekommentaren nr. 6, 2013 er skrevet av Thomas Angell, direktør i Virke.
– Den høye og voksende grensehandelen er et uttrykk for sviktende konkurranseevne i norsk handel og dermed i deler av leverandørindustrien.

Denne artikkelens overskrift er kort og godt den mengde kjøtt norske grensehandlere handlet i Sverige. I følge Jordbruksverket er dette ca. 20 prosent av den norske kjøttproduksjonen. Dette betyr også at om lag seks prosent av Sveriges kjøttproduksjon blir solgt til Norge gjennom grensehandel. Disse, for noen, tørre fakta forteller også hvorfor vi i Virke er så opptatt av grensehandelslekkasjen til Sverige.

Varehandelen blir i økonomisk terminologi omtalt som skjermet næring i motsetning til f.eks. aluminiumsindustrien som er konkurranseutsatt. Dette er i høyeste grad misvisende idet nordmenns kjøp av varer i utlandet utgjør nesten 10 prosent av samlet butikkomsetning i Norge. Den høye og voksende grensehandelen er med andre ord et uttrykk for sviktende konkurranseevne i norsk handel og dermed i delerav leverandørindustrien.

81 prosent av grensehandelen er det sortimentet man finner i norske dagligvarebutikker, og det aller meste av dette er mat. Kjøtt og kjøttvarer er naturligvis den største enkeltartikkelen. Det er derfor vi mener at i utformingen
av næringspolitikken, vidt definert, må konkurransekraften i hele verdikjeden hensyntas. Dermed er heller ikke tobakk- eller alkoholpolitikken likegyldig i forhold til matkjedens konkurransekraft. Det er lett å være enig i myndighetenes bestrebelser på å begrense forbruket av slike varer. Men når slike bestrebelser har den effekt at grensehandelen blir et problem samtidig som tiltakene (som deler av avgiftspolitikken) ikke virker inn på forbruket av alkohol og tobakk, blir det hele problematisk.

Dermed er det også slik at på mange måter er det politikerne som sitter med nøkkelen dersom grensehandelen skal reduseres. I 2002 og 2003 ble brennevinsavgiften satt ned med 10 og 15 prosent. Det ga som resultat at i de påfølgende årene sluttet grensehandelen å vokse, og den sank til og med. Et annet resultat var at noe av nordmenns brennevinsforbruk ble vridd fra Systembolaget til Vinmonopolet. Oppskriften på en suksesshistorie finnes altså.

I 2012 nådde grensehandelen 11,6 milliarder kroner. Det var alle tiders rekord. I første kvartal i år steg grensehandelen med 7,6 prosent sammenlignet med samme kvartal året før. Dersom dette skulle bli årsveksten, kommer vi opp i 12,5 milliarder kroner for 2013. Rent skjematisk kreves det om lag 12 000 årsverk for å selge en slik varemengde. I tillegg kommer hele leverandørindustrien. Ikke rart at svenskene er glad for denne u-hjelpen!

Veksten i alle svenske grensekommuner er således større enn i den svenske gjennomsnittskommunen. Eller som det ble uttalt i en rapport utarbeidet for det svenske Jordbruksverket: «Det är dog svårt att veta vad som
skulle ha hänt om gränshandeln inte hade funnits».

Utviklet av 07 Web
Bransjeoversikt