Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund

Du er her: Forsiden / Aktuelt / Plussprodukter med potensial

Plussprodukter – et enormt verdipotensial

For ikke mange år siden ble slakteavfall ansett som nettopp avfall. I beste fall ble det brukt til pelsdyfôr. I dag omsettes en stadig større del av volumet i et godt betalende kjæledyrfôrmarked.

Du sitter godt i en dyr Audi. På skinnseter laget av storfehud fra Fatland.

skillelinje orange

Denne artikkelen har fått styreleder i Norskinn, Rune Dullum, til å reagere:
Feilvurdering av, og feilkopling om Norskinn (bladet Kjøttbransjen nr 5. 2016)

skillelinje orange

Men framtiden ligger i å skille ut proteinet fra slakteavfallet, spalte proteinet i aminosyrer og som deretter kan brukes i helsekostprodukter. Verdipotensialet er enormt. Ikke rart man kaller det plussprodukter.

50 PROSENT ØKNING
– I dag er plussprodukter det tredje beinet Nortura står på – i tillegg til merkevarer og industrisalg/EMV. Ledelsen i Nortura har klare forventninger om at konsernbidraget skal øke framover, forteller Morten Sollerud, adm. dir. i Norilia – et heleid datterselskap i Norturagruppen som årlig omsetter produkter for nærmere 1,7 mrd. kroner.

– Det handler hele tiden om å flytte produkter fra markeder med dårlig til markeder med høyere betalingsvillighet, sier han. Og pluss er det blitt. I løpet av de siste årene har omsetningen i Norilia økt med 50 prosent mens konsernbidraget nesten er firedoblet og i dag utgjør vel 30 millioner kroner.

SÅRHELING MED EGGSKALL
Et mye omtalt eksempel på et plussprodukt er eggskallhinner. Helseproduktselskapet Biovotec har nylig, i samarbeid med Nortura Revetal, funnet en metode for industrielt å skille egghinnen fra eggskallet. Egghinnen er nemlig en aktuell som ingrediens i et preparat som kan lege kroniske sår; et produkt med god lønnsomhet og med et enormt potensial innenfor helsesktoren både nasjonalt og internasjonalt.

FRA PELSDYRFÔR TIL HELSEKOST
Men eggskall utgjør bare 1000 tonn. Av totalt 150 000 tonn plussprodukter Norilia har ansvaret for.
– Det betyr at vi har omtrent 149 000 tonn med andre produkter vi skal prøve å heve verdien på. Og potensialet er stort: Greier vi i snitt å ta ut en margin på 10 øre/ kg blir det 15 millioner kroner på bunnlinjen. Mye av dette volumet går i dag til pelsdyr der lønnsomheten ikke er all verden. Da er markedet for kjæledyr atskillig mer interessant. Men det vi bruker aller mest tid på for tiden er proteinandelen. Ved hjelp av moderne prosessteknologi kan vi nå skille protein ut fra slakteavfallet og separere dette videre i aminosyrer. Som så kan brukes for eksempel i proteindrikk til trenings/helsestudiomarkedet eller proteinrike dietter spesialutviklet for sykehjem/sykehusmarkedet – begge eksempler på markeder med en langt større betalingsvillighet enn til pelsdyrfôr, forteller Sollerud.

NORILIA ER GIGANTEN
Norilia er gigant på plussprodukter i Norge. De er hovedaksjonær i Norsk Protein AS (der også KLF eier 25 proent), i praksis eier de og driver Norskinn AS (som også omsetter hud og skinn for mange KLF- bedrifter). Videre eier de Norsk Hundefôr AS som eksporterer hundemat i hermetikk og Norsk Dyremat AS (se egen sak) som hovedsaklig produserer fôr til det norske kjæledyrmarkedet.

VERDIFULLE BLADMAGER
– La meg gi et eksempel på verdipotensialet, sier Solleruds kollega Sigurdur Johannesson i Norilia.
– På anlegget i Malvik slakter vi 60 000 storfe i året. Tidligere måtte Nortura betale 20 øre/kg til Norsk Protein for å bli kvitt bladmagen, dvs. rundt tre kroner pr. dyr. For 60 000 dyr kostet det oss således 180 000 kroner å bli kvitt avfallet. I dag selges disse bladmagene vasket og oppdelt som råvare til en kjæledyrfôrprodusent for ca. 25 kroner.pr. dyr. Fra minus 3 til pluss 25 kroner pr. dyr altså. På 60 000 slaktedyr betyr denne forskjellen en inntekt på 1,5 million kroner, sier han.

40 MILLIONER I ÅRLIG ØKT FORTJENESTE?
– Om vi greide å utnytte bladmagene fra samtlige 220 000 storfe vi slakter ved våre anlegg, ville det gitt en brutt inntjening på ca. 5,5 millioner kroner. Bare på dette ene produktet! For ikke å snakke om vi utnyttet flere av plussproduktene på alle anleggene våre på samme måte: Da er jeg rimelig sikker på at vi kunne hente ut 30–40 millioner kroner i årlig økt bruttofortjeneste på plussprodukter. Potensialet er med andre ord gigantisk, understreker Johannesson.

AUDI, GUCCI OG OBAMA
Den andre store aktøren i dette markedet er Fatland AS som gjennom de heleide datterselskapene Fatland Hud & Skinn AS og Fatland Ull AS eksporterer produkter for betydelige beløp. I følge Fatland blir storfehud fra deres bedrifter brukt i skinnsetene på de dyreste Audi-modellene og i trendy moteprodukter fra Gucci og Louis Vuitton. Via sin britiske agent har dessuten Fatland fått vite at det er brukt ull fra vestlandsbedriften i Det hvite hus i Washington, D.C. I tillegg har Fatland et datterselskap i Amsterdam (Fastland Mat AS) som omsetter slakteavfall til Hong Kong, Japan, Vietnam, Nederland, Angola, Ukraina og Romania.

FATLAND BETALER BEDRE
Mange KLF-bedrifter foretrekker likevel å samarbeide med Norilia enn med Fatland.
– Etter at ullmonopolet falt høsten 1993 og Fatland Ull AS ble opprettet, var det etter hvert veldig mange KLF-slakterier som leverte ull til oss. I dag er det bare Horn Slakteri og Jens Eide Slakteri igjen, de andre leverer til Norilia, sier daglig leder Ingolf Olsen i Fatland Ull AS.
– Jeg synes jo det er litt merkelig siden vi i gjennomsnitt betaler i overkant av to kroner mer pr. kg enn Norilia, sier han.
Samme utvikling kan Anders Nertoft, daglig leder i Fatland Hud & Skinn fortelle om:
– De fleste KLF-bedriftene er aksjonærer i Norskinn; et selskap som i praksis eies og drives av Nortura. Dette til tross for at vi betaler klart høyere priser enn Norilia. Det kan jo tyde på at en mener det er bedre å samarbeide med Norilia enn å samle KLF-bedriftene i ett felles selskap, sier han.

VIL SAMLE KLF
– Et slikt samarbeid forutsetter kanskje et selskap som er frittstående i forhold til Fatland?
– Fatland Hud & Skinn eies av Fatland AS, men opptrer helt uavhengig av morselskapet. Fordelen med eventuelt å samle KLF-bedriftene under Fatland-navnet vil blant annet være at navnet er en kjent merkevare blant garverier rundt omkring i hele verden. Men om et samarbeid under Fatland-paraplyen skulle være et problem, er vi åpne for alle typer samarbeid som kan samle KLF-bedriftenes plussprodukter i én organisasjon, sier Nertoft som likevel ikke ønsker en slik samling under Norskinn-paraplyen.

Utviklet av 07 Web
Bransjeoversikt