Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund

Du er her: Forsiden / Aktuelt / – Norsk storfekjøtt må snakkes opp

– Norsk storfekjøtt må snakkes opp

– Kjøttbransjen må enda sterkere på banen og ta igjen overfor alle som snakker ned storfekjøttet. Bransjen må stå på, være offensiv og tenke forbedring.

Professorene Anna Haug og Bjørg Egelandsdal har begge spilt sentrale roller i prosjekt «Sunnere storfekjøtt»

Det sier professor og prosjektleder for prosjekt «Identifisering av det sunneste storfekjøttet», Bjørg Egelandsdal. På sluttseminaret nylig, ble konklusjoner og oppsummeringer presentert av fagpersoner som har vært aktive i prosjektet i løpet av de fem årene det har pågått.

Det sunne storfekjøttet er identifisert (leder bladet Kjøttbransjen nr 9, 2017)

LUKKET WORKSHOP
En rekke ulike temaer har blitt undersøkt i løpet av de fem årene prosjektperioden har vart. Det første året ble det arrangert en lukket workshop med internasjonale forskere og skrevet et «opinion paper» om hvor forskningen på kjøtt og kreft står i dag. Som et resultat av workshopen var det opprinnelige planlagt at det skulle etableres en (nordisk) varig komite som skulle gi råd til bønder/forbrukere, industri samt våre nasjonale helsemyndigheter. I stedet har prosjektet arrangert årlige, halvåpne møter med relevante nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer.

«TARM-MODELL»
Et annet delmål er å gjøre gode analyser av innholdet av mineraler og andre næringsstoffer og bestanddeler i dagens storfekjøtt. For å sikre representative tall har det blitt hentet kjøtt fra ulike deler av landet til disse prøvene. Videre har Nofima «fordøyd» ulike typer kjøtt i sin «tarm-modell» for å sjekke ut potensielt karsinogene (kreftfremkallende) stoffer, mens den avdelingen av NMBU som tidligere var Veterinærhøgskolen fôrer mus med ulike typer kjøtt for å se om det er mulig å fremprovosere tarmkreft.

Les mer om forskningsprosjektet Sunnere storfekjøtt på NMBUs nettsider.

NY KUNNSKAP
– Hva var målsettingen med dette prosjektet?
– Det mest optimistiske suksesskriteriet var å gi reviderte råd til kjøttbransjen knyttet til fôring og slaktetidspunkt, basert på den kunnskapen som ble framskaffet i løpet av prosjektperioden

– Hva er status for norsk storfekjøtt i forhold til sunnhet?
– Prosjektet har gitt oss mye ny kunnskap som vi nå kan bruke i arbeidet med å få til et enda sunnere storfekjøtt. Storfekjøtt har i næringssammenheng veldig mye positivt med seg, og dette faktum har nok dessverre kommet litt i skyggen av alle de negative påstandene bl.a. knyttet til kreftfare. Dette må både vi som forskere men ikke minst kjøttbransjen ta konsekvensen av. Jeg håper resultatene og dataene vi har kommet fram til, kan benyttes for å nyansere bildet av storfekjøtt, sier Bjørg Egelandsdal.

72 DYR UNDERSØKT
– Hvordan har dere gått fram i arbeidet med å kartlegge norsk storfekjøtt?
– Det har blitt samlet inn storfekjøtt fra de regionene i Norge som står for 68 prosent av norsk produksjon av storfekjøtt. Norsk rødt fe har i den sammenheng vært den rasen vi har fokusert på. Totalt 72 dyr ble hentet inn og analysert for  makrostoffer, fettsyresammensetning og vitaminer. Ung okse og ku ble analysert. Det ble utviklet en innsamlingsmetode som gir høy representasjon av næringsinnhold for de enkelte dyr. Dette ble gjort ved å velge sortering 14 prosent kjøttdeig som næringsmarkør. Denne sorteringen utgjør 40 prosent av dyrets slaktekropp, sier Egelandsdal.

Norsk og svensk storfekjøtt har lavt seleninnhold sammenlignet med tilsvarende kjøtt i Finland. Norsk storfekjøtt har også relativt lavt innhold av stoffet riboflavin (B2), men høyest innhold av B12 sammenlignet med Sverige og Danmark. Norsk storfekjøtt er en viktig kilde til protein, umettet fett, vitamin B3, vitamin B6, samt fosfor. Kjøttet har dessuten høyt innhold av sink, i tillegg til at det har et potensial for å bli en kilde til vitamin K, vitamin D, selen og jern.

– Anbefalingene vi har gitt i sluttrapporten er derfor at det må arbeides videre med fôring, klassifisering og lovgivning for å dra nytte av muligheten for næringsstoff-merking med tanke på forbrukerbehov for viktige næringsstoffer, sier Egelandsdal.

Kjøttspisere er både sunnere og lykkeligere (bladet Kjøttbransjen - 30.06.2014)

BEDRET ANTIOKSIDANTSTATUS
NMBU-professor Anna Haug har i prosjektet gitt viktige bidrag i forbindelse med spørsmålet om norske storfe kan fôres slik at kjøttet kan merkes med helsepåstander.

– Når en matvare inneholder mer 15 prosent av anbefalt daglig tilførsel (RDA) av næringsstoffer pr. 100 gram, kan det deklareres som «en kilde til» og det kan kalles «høyt innhold av» hvis innholdet er mer enn 30 prosent av RDA. Vi konkluderte i prosjekt med at kjøtt fra dyr som var fôret med tilskudd av vitamin D, E, K og selen, kan gi en bedret antioksidantstatus hos kvinner, sier Haug.

Utviklet av 07 Web
Bransjeoversikt