Du er her: Forsiden / Aktuelt / – Nødslaktordningen moden for avvikling

– Nødslaktordningen moden for avvikling

Hvor lenge er det mulig å opprettholde dagens ordning med nødslakt i norske slakterier? Det spørsmålet stilles av flere slakterier og bakgrunnen er den økonomiske belastningen ved nødslaktordningen.

Axel Dønnum Jensen ved Fatland Oslo er skeptisk til nødslaktordningen.

Håndtering av nødslakt er en kostbar affære for slakteriene her i landet. Det har bl.a. sammenheng med at slaktet i praksis er verdiløst. Et slakteri som Fatland Oslo har en kostnad på mellom en og halvannen million kroner i året på nødslaktordningen og Axel Dønnum Jensen er skeptisk til hele ordningen.

350 nødslakt per år
– For oss krever det betydelige ressurser å håndtere nødslakt. I fjor hadde vi nær 350 nødslakt av storfe bare ved vårt Oslo-anlegg og dette var en ren kostnad. Norge er nokså alene om denne ordningen sett i europeisk sammenheng og jeg mener det er på høy tid å avvikle ordningen. Det eneste argumentet for, er av etiske grunner.

– Kan ordningen organiseres på en annen måte?
– Vi må i hvert fall få til noe i fellesskap. En mulig vei å gå, kan være å la Norsk Protein gjøre jobben. De har faglig kapasitet til dette, mener Axel Dønnum Jensen.

Slutt på firkantstempling
Det har hersket usikkerhet om hva som gjelder for nødslakt etter de siste regelverksendringer. Fungerende KLF-veterinær Lars Haneborg fastslår at det har vært sendt ut signaler fra landets ulike kjøttkontroller som kan tolkes forskjellig. Hva som gjelder nå, utdyper han her:

– For det første er bruk av firkantstempel nå historie. Mattilsynet bekreftet nylig at ingen slakt heretter skal stemples med firkantstempel. Selv om det er foretatt endringer i regelverket, er de slakteriene og bedriftene som er tilsluttet bransjeretningslinjen om hygienisk råvarekvalitet bundet av denne. I bransjeretningslinjen er nødslakt definert som risikoslakt. Risikoslakt skal i henhold til bransjeretningslinjen merkes entydig, håndteres i en adskilt varestrøm etter slaktehallen og skjæres adskilt i tid eller rom. Detaljene rundt dette skal fremgå i de enkelte virksomheters HACCP-system. Inntil bransjeretningslinjen eventuelt blir endret på dette punktet må de virksomheter som er tilsluttet retningslinjen følge denne, selv om regelverket åpner for noe annet, påpeker Haneborg.

Les hele saken i bladet Kjøttbransjen nr. 10, 2014. 

Les flere saker fra siste utgave av bladet Kjøttbransjen.

Utviklet av 07 Web
Bransjeoversikt