Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund

Du er her: Forsiden / Aktuelt / – Nå må tilliten gjenopprettes

– Nå må tilliten gjenopprettes

Det sier daglig leder Harald Furuseth ved Furuseth AS i Ullensaker. Han mener at uten en slik tillit, har verken bønder eller slakteri livets rett. Nå krever han at det ryddes opp.

Harald Furuseth på fjøset.

– Norsk landbruk er gode på en del områder der man ellers i Europa sliter; vi kan f.eks. dokumentere minimal bruk av antibiotika og hormoner. Men på dyrevelferdssiden har vi en del å gå på. Og det er ikke tvil om at NRK-dokumentaren i så måte har gitt bransjen en kraftig ripe i lakken. De forholdene som ble avdekket bidrar til et tillitsbrudd overfor forbrukerne som bransjen nå må rette opp, sier Harald Furuseth, daglig leder i det tradisjonsrike slakteriet på Dal i Ullensaker. En av grisebøndene i filmen er leverandør til slakteriet på Dal.

STERKE REAKSJONER
– Uten forbrukertillit har verken bønder eller slakterier livets rett. Nå tror jeg ikke at verken våre eller bøndenes holdninger har blitt dårligere de siste årene. Men forbrukernes holdning til hvordan maten blir produsert har endret seg veldig. Folk flest vet lite om hvordan kjøttproduksjon foregår. Jeg vil presisere at de forholdene som ble avdekket i filmen på ingen måte er akseptable og at bønder og slakterier har en jobb å gjøre for å gjenopprette tilliten. Men jeg tror at denne avstanden folk flest har til husdyrhold er medvirkende til at reaksjonene blir så sterke, sier han.

URBANISERING SKAPER AVSTAND
– Forbrukerne følger mer med?
– Engasjementet er større fra en del kjøttskeptikere. Men folk flest vet mye mindre om hvordan maten blir til. Særlig på grunn av påvirkning fra reklame og sosiale medier har vi fått en voldsom dreining mot urbanisering. Mens bonden mener han eller hun lager et godt miljø for et grisekull i en betongbinge, kan en del forbrukere synes dette ser helt forferdelig ut – de ser kanskje for seg at alle griser fortsatt skal gå ute og rote i jorda.

– Og når bonden må bruke kraft eller kanskje gir purka et klask på skinka for å få den til å gå ut på dyrebilen, ser det kanskje brutalt ut. Mens rivaliseringen dyrene imellom ofte er mye mer voldsom.

DYREHOLD ER INGEN MENNESKERETT
– Er husdyrholdet blitt humanisert?
– Ja, kanskje. Mange har ikke erfaring med husdyrhold, legger mellommenneskelige erfaringer til grunn for sine vurderinger og aksepterer ikke prinsippet om at mennesket har satt seg over husdyrene i næringskjeden. Så skal vi også huske på at en del dyrevernere har en tydelig agenda; de mest ekstreme ønsker ikke at vi skal spise kjøtt i det hele tatt og har derfor interesse av å svartmale forholdene mest mulig.

– Men generelt vil jeg si at vi skal lytte aktivt til hva dyrevernere sier og ta utfordringene fra den kanten på det største alvor. Alle dyr skal behandles bra. Vi skal stille krav til kunnskap og holdninger hos norske husdyrebønder. Det er slett ingen menneskerett å drive med husdyr, fastslår Furuseth.

SLAG ER IKKE LOV
– Når du skal drive ei purke som ikke vil ut på slaktebilen; hvor går grensa mellom hva som er akseptabelt og ikke akseptabelt av håndtering?
– Det er vanskelig å definere en klar grense, men det er viktig at alle som håndterer dyr utviser godt skjønn. Ved bruk av drivlem er f.eks. slag med kanten på drivelemmen ikke akseptabelt. Det handler jo mye om kunnskap og systematisk opplæring. Alt personell på slakteriet som håndterer levende dyr skal ha gyldig kompetansebevis som de får etter gjennomgått opplæringsprogram og skriftlig eksamen. Det er viktig at bønder legger til rette for gode opplastingsforhold så man unngår situasjoner som skaper stress og frustrasjon under driving av dyr på dyrebilen.

Dyrebilsjåførene har mye erfaring og kan gi produsentene gode tips til hva som gir effektiv opplasting. Sjåførene har rapporteringsplikt og skal varsle slakteriet om dårlig dyrevelferd. Og i de verste tilfellene har vi nektet bønder smågrisinnsett på grunn av dårlige holdninger til dyrevelferd.

STERK SELVJUSTIS
– Dårlige holdninger er kanskje det verste?
– Ja, definitivt. I NRK-dokumentaren hører vi både bønder og en veterinær som forteller at de vet at de begår lovbrudd. Likevel gjør de det. Det er det aller verste. Vi har fått svært mange reaksjoner fra egne leverandører og det er tydelig at dokumentarfilmen har utløst et veldig engasjement. Selvjustisen er sterk for tiden og det har vært enkelt å snakke dyrevelferd med leverandørene. Det gjelder ikke bare grisebønder. Dokumentarfilmen har vært en tankevekker for mange som ser at de nå må gå i seg sjøl, sier slakterisjefen.

REAGERTE RASKT
– Hva gjøre dere i Furuseth for å bedre forholdene?
– Ganske raskt etter at filmen ble vist sendte vi ut et brev til alle våre svineprodusenter. Her tydeliggjorde vi våre klare holdninger til de regelbrudd som ble avdekket, hva vi nå forventer av leverandørene og hva våre rådgivere kan bidra med når det gjelder disse spørsmålene. Vi klargjorde ellers konsekvensene ved ikke godkjent KSL eller ikke godkjent Helsegris. Ved ikke godkjent KSL vil ikke dyr bli hentet før godkjenning foreligger. Ved ikke godkjent Helsegris (dvs. dyrevelferdsprogrammet, red. anm.) vil bonden blir trukket kr 0,50 pr. kg.

Dyr til slakting kontrolleres både før og etter slakting. Her observerer veterinær Anna Bergfeldt griser på vei inn i slakteriet.

Dyr til slakting kontrolleres både før og etter slakting. Her observerer veterinær Anna Bergfeldt griser på vei inn i slakteriet.

OBLIGATORISKE LEVERANDØRMØTER
– Etter sommerferien vil vi innkalle samtlige av våre produsenter til pliktige fagmøter. På alle dyreslag, ikke bare gris. Her vil våre rådgivere gi konkrete tips når det gjelder forflytning av dyr, behandling av syke og skadde dyr, vi vil avholde avlivingskurs (også spedgris skal stikkes for avblødning, red.anm). Det vil også bli presisert at syke dyr som ikke responderer på  behandling fra veterinær skal avlives uten unødig ventetid. Jeg tror på effekten av en god dialog kombinert med kontroll. Når det gjelder forflytting av dyr kommer vi på disse møtene til å legge opp til en konkret og praktisk erfaringsutveksling når det gjelder dyrevelferd. Det er mye som kan gjøres både med hensyn til lys, ventilasjon, utforming av driveganger, måter å drive dyr på osv.

– Vi vil dessuten intensivere oppfølging og kontroll av besetninger med hyppigere besøk og spisse vårt fokus mot dyrevelferd. Jeg vil si at vi generelt har en veldig god dialog med våre leverandører og at de er veldig lydhøre for våre krav. Og at de stort sett gjør som vi blir enige om.

ÉN VARESTRØM
– Hvordan har kundene reagert?
– Vi har så langt ikke registrert noen salgssvikt. Tvert imot kan vi notere en liten salgsøkning målt opp mot 2018. Men vi velger å være føre var. Derfor har vi, lenge før landbruks- og matministeren fremmet diverse innstrammingstiltak i møte med bransjen, selv foretatt innskjerpinger: Vi skal ikke ha en todelt varestrøm. Alt vi leverer av kjøtt til kundene skal holde en tilfredsstillende kvalitet basert på god dyrevelferd. Vi merker godt at dagligvarekjedene og industrikundene våre følger godt med på dette arbeidet. Derfor blir det viktig for oss å bli enda bedre på å dokumentere god dyrevelferd.

– Jeg nevnte tidligere at vi trekker 50 øre/kg hvis det ikke foreligger godkjent Helsegris. Nortura og KLF har i blitt enige om at vi – hvis det er
behov for det – dobler trekket til 1 kr/kg. For en konsesjonsbesetning på slaktegris vil jo dette bety et tap på opp mot 170 000 kr. Det vil i praksis si «kroken på døra».

KAMERAOVERVÅKNING PÅ PLASS
– Statsråden og bransjen er enige om å innføre kameraovervåkning?
– Det har vi hatt i mange år på avlessingsrampen. Og det ble installert i fjøset for ikke så lenge siden. Opptakene er en del av slakteriets kvalitetssikring og er ikke tilgjengelig for andre. Vi bruker verktøyet aktivt i dag, blant annet for å følge opp transportdyktighet og at rutinene på slaktefjøset følges. Kjøttkontrollen må være til stede før vi kan starte slakting og kontrollerer dyrene både ved mottak av og under selve slakteprosessen.

– Ifølge statsråden vil Mattilsynet tilgang til opptakene?
– Jeg vil tro at Datatilsynet vil vurdere dette som problematisk. Landbruksministeren kan neppe innføre et slikt påbud uten å ta hensyn til personverninteresser. Det kan i alle fall ikke være noen automatikk i en slik tilgang; en slik tilgang må i så fall være noe vi må drøfte i hvert enkelt tilfelle, mener Furuseth.

BESETNINGSSTØRRELSE LITEN BETYDNING
– Er det en sammenheng mellom besetningsstørrelse og negative holdninger til dyrevelferd?
– Det er vanskelig å se en slik sammenheng. Og jeg tror nok at de som driver en besetning av en viss størrelse – og har dette som eneste jobb – har en like god om ikke bedre holdning til dyrevelferd enn de små. Det vi kan se en tendens til er at dyrevelferden er dårligere hos «bonderomantikere» som ikke har nødvendig kunnskap om hvordan dyrenes grunnleggende behov skal dekkes. Det samme gjelder det vi kan kalle «lykkejegere» som er ute etter å tjene raske penger.

DÅRLIG DYREVELFERD = DÅRLIG ØKONOMI
– Hva med prispress/økonomi – kan det være medvirkende til negative holdninger?
– Dårlig økonomi, f.eks. som følge av overproduksjon og høy omsetningsavgift, kan nok bidra negativt når det gjelder psykisk helse. Men den purka med bogsår som vi så på filmen skulle vært behandlet på et langt tidligere tidspunkt. Når bonden lar dette få utvikle seg, velger bevisst å ikke behandle og lar purka dø av seg sjøl i stedet for å avlive, kan jeg ikke se annet enn at dette skyldes unnfallenhet. Det er uansett ikke god økonomi. Jeg er veldig fornøyd med at bondelagsleder Lars Petter Bartnes har stått fjellstøtt i debatten i etterkant av at programmet – på at økonomi ikke skal går foran dyrevelferd.

Nøkkelord: Furuseth, Dyrevelferd, Svin
Utviklet av 07 Web
Bransjeoversikt