Du er her: Forsiden / Aktuelt / Myter og halvsannheter påvirker

Myter og halvsannheter om kjøtt påvirker

Folks oppfatninger av norsk kjøtt og kjøttproduksjon formes i stadig større grad av myter og halvsannheter. Animalia håper at rapporten «Kjøttets tilstand» skal bidra til en mer nyansert og faktabasert debatt om kjøtt.

– Dessverre er den offentlige debatten knyttet til kjøtt ofte lite faktapreget, mener Animalia-direktør Tor Arne Ruud.

Aldri tidligere har denne årvisse rapporten om tingenes tilstand i kjøttsektoren her i landet vært mer omfattende. Gjennom fem fagartikler og en kraftig utvidet statistikkdel, får leserne all den kunnskap som er nødvendig for å danne seg et korrekt bilde av den reelle situasjonen både i primærleddet og i slakteri/foredlingsleddet. Og den berømmelige røde tråden: kjøtt og særlig foredlede kjøttprodukter blir i dag tidvis utsatt for massivt press i opinionen.

Les rapporten Kjøttets tilstand 2016 (flashbook åpnes i nytt vindu)

LITE FAKTAPREGET DEBATT
– Kjøtt og egg er viktige råvarer i et tradisjonelt norsk kosthold, og 2016 har vært preget av engasjement og debatt rundt husdyrproduksjon. Slik debatt er både ønskelig og viktig. Engasjement er derfor bra. Dessverre er den offentlige debatten ofte lite faktapreget. Mat og følelser hører sammen, men hvis forbrukerens virkelighetsbilde hele tiden bombarderes av enkel retorikk og ensidige ytringer, kan oppfatninger og holdninger til kjøtt og egg i altfor stor grad formes av myter og halvsannheter. Det er synd. Det er vår ambisjon at «Kjøttets tilstand» skal være et viktig referanseverk for alle som søker fakta om norsk kjøtt- og eggproduksjon, sier Tor Arne Ruud, direktør i Animalia.

MARGINAL ØKNING I KJØTTFORBRUKET
Den siste tids debatt i mediene har gått på økningen i kjøttforbruket her i landet. Også her er det lett å trå feil og skape for store overskrifter, overskrifter som ikke alltid er forenelig med virkeligheten, ifølge Ruud.

– Kjøttforbruket økte med fire gram pr. dag fra 2014 til 2015. Det tilsvarer knapt en skive kjøttpålegg. Og vi er f.eks. langt unna vårt naboland Sverige i kjøttforbruk. For ikke å snakke om sammenlignbare land i det øvrige Europa. Og apropos Europa: folks oppfatninger av moderne husdyrproduksjon påvirkes av dramatiske oppslag fra kontinentet om bl.a. dyretransport under uverdige betingelser. Denne type praksis er langt fra norsk virkelighet, påpeker Animalia-direktøren.

MINDRE KLIMAAVTRYKK I DAG
Årets rapport gjør for øvrig et nummer av myten om at «alt var bedre før». Faktum er at så ikke er tilfelle. Til tross for at gjennomsnittsnordmannen spiste mindre animalsk mat for 75 år siden, var klimatrykket større pr. innbygger enn det er i dag. Det skyldes utvikling av en mer intensiv og bærekraftig produksjon, basert på ny kunnskap og innovasjon.

– Det er dette som også i framtiden skal bidra til ytterligere reduksjoner av klimautslipp i matproduksjonen, sa fagdirektør husdyr, Ola Hafstad.

DÅRLIG SAMVITTIGHET
Også forbrukerholdninger er gjenstand for bred oppmerksomhet i «Kjøttets tilstand 2016». Stikkordet er forbrukernes samvittighet. Den synes å bli dårligere i takt med inntaket av kjøtt og særlig foredlede kjøttprodukter. Norske forbrukere er med andre ord opptatt av langt mer enn hva maten koster og smaker.

– Kjøtt og samvittighet handler ikke bare om fett og kalorier, men om dimensjoner som klimabelastninger, dyrevelferd og egen helse. Disse  «samvittighetsforbrukerne» vil stille nye krav til kjøttbransjen. Samtidig åpner disse kravene for store muligheter for positiv omdømmebygging og økt verdiskaping for dem som tar utfordringen, sier kultursosiologi Anne Cecilie Zondag i MatPrat.

Les flere saker fra siste utgave av bladet Kjøttbransjen

Utviklet av 07 Web
Bransjeoversikt