Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund

Du er her: Forsiden / Aktuelt / Kjøttimport - spørsmål og svar

Spørsmål og svar om import av kjøtt

Import er ikke enkelt og regulering av det norske kjøttmarkedet er heller ingen enkel sak. I disse dager har vi underskudd på storfe og overskudd på lam. Vi har bedt Jøran Olsson, erfaren bransjemann og nå adm. direktør i Norsk Kjøtthandel, om å gi noen oppklarende svar knyttet til import og regulering av markedet for kjøtt og kjøttprodukter.

– Vi kan vel grovt si at vår modell for å regulere markedet ikke fungerer raskt nok, sier Jøran Olsson, adm. direktør i Norsk Kjøtthandel.

– Hva er hovedforskjellen i Norge og utlandet når det gjelder regulering av kjøttmarkedet?
– Det som skiller Norge mest fra utlandet på dette området, er etter min erfaring at de i utlandet bruker pris mer aktivt for å regulere markedet. I Norge er prisen på helt slakt satt og man har en prisløype seks måneder frem i tid. Så reguleres markedet med import ved underskudd, eller eksport ved overskudd. Alternativt med et frysefradrag dersom varen må selges i Norge.

– Vi har nå et historisk høyt reguleringslager for sau/lam. Dette oppstår kun få år etter at Norge totalt importerte omtrent samme mengde som nå ligger fryst. Hvordan har dette skjedd?
– Vi kan vel grovt si at vår modell for å regulere markedet ikke fungerer raskt nok. Kanskje burde vi på et tidligere tidspunkt brukt pris som et virkemiddel til å få solgt varen mens de var nyere? For storfe er situasjonen omvendt med et betydelig underskudd på norsk vare og dermed blir det import. Landbruksdirektoratet administrerer ned tollen etter innspill fra markedsregulator Nortura og fra KLF. Selve tollsatsen beregnes slik at importvaren skal ende på norsk pris. Spørsmålet som nå diskuteres er om det skal åpnes for bare 1/1 slakt eller om man skal åpne for å kunne ta inn bare forpart eller bare bakpart.

– Hvorfor varierer «import-ønskene» så mye fra den ene kjøttbedriften til den andre?
– Mellom bedriftene er det ofte store forskjeller i hva man ønsker og det er mye politikk i dette. Noen har stort salg på kjøttdeig og ønsker det skal åpnes for import av bare forpart, mens andre har stort salg av biffer/fileter og ønsker kun bakpart. Her er min erfaring fra tidligere perioder hvor vi har importert bare bakpart at det blir ubalanse i markedet etter en stund. Det umiddelbare behovet blir dekket, men det bygger seg opp lagre på flere ledd som plutselig gjør at mange sitter på store mengder av samme vare. Nortura har som en målsetting å selge hele dyret hele året, og her tror jeg vi skal forsøke det samme med importen. Det skaper den beste balansen i markedet over tid. Det bør kun være helt spesielle forhold som gjør at man administrerer ned tollen for deler av et dyr, som f.eks. ribbe til jul.

– Hva har skjedd med Afrika-importen?
– Den har endret seg kraftig. Går vi tilbake til 90 tallet, da denne importen startet, var prisen fra Afrika 40 prosent under den laveste norske prisen. Importørene opplevde svært gode tider. Da var det de som fikk kjøpe kjøttet, som tjente penger. Slik er det heldigvis ikke lenger. Fortsatt selges kjøttet fra Afrika til lavere pris enn det norske, men ikke mye lavere. Det totale kvantum kvoter fra Namibia, Botswana og Swaziland er nå på 3700 tonn. Vi i Norsk Kjøtthandel omsetter kjøtt fra Swaziland som har 500 tonn av den totale kvoten. Swaziland Meat Industrier er vår leverandør og eneste BRC sertifiserte kjøttbedrift i Swaziland. De har satset på opplæring av ansatte og tenkt langsiktig på alle områder, noe vi erfarer gjennom stabilitet og kvalitet.

Les flere saker fra siste utgave av bladet Kjøttbransjen.

Utviklet av 07 Web
Bransjeoversikt