Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund

Du er her: Forsiden / Aktuelt / Driver Kjus Viltslakt – uten vilt

Driver Kjus Viltslakt – uten vilt

For tre år siden skar Morten Kjus i Kjus Viltslakt ned 100 elger, i år er tallet redusert til tre. Forklaring: elg fra norske jegere «skremmes» inn i det svarte markedet.

Morten Kjus skjærer okse og kalv – ikke vilt.

Og forklaringen på dette igjen, er at Kjus ikke lenger får lov til både å skjære vilt og husdyr fra bønder. Selv er han oppgitt over dette og ikke minst at så mye elg og vilt blir skåret ned svart for å unngå å bli kontrollert av Mattilsynet.

SVARTE SKJÆREAKTØRER
– Regelverket er feil dimensjonert. Denne feildimensjoneringen bidrar til at mange jegere overlater viltet til svarte skjæreaktører. Dette viltet kunne jeg skåret ned her i mitt anlegg, sammen med kalv og okse. Selvsagt strengt avgrenset tidsmessig. Men siden jeg er EFTA-godkjent, har jeg ut fra regelverket ikke anledning til dette. For meg blir det feil, sier Morten Kjus.

Vil være katalysator for bonde og slakteri (kjottbransjen.no - 01.05.2016)

ØKT SKJÆREMENGDE
Men som den dyktige og ikke minst iherdige fagmannen han er, sliter han ikke med å skaffe seg oppdrag. Det siste året har skjæremengden økt med hele 30 prosent og i dag har han en portefølje på rundt 80 bønder som overlater slaktet til han etter at slakteriet har gjort sin jobb. Fra bonden får så Kjus kundebestillingene og sørger for at kundene får nøyaktig det som er bestilt fra bonden.

STORT PARADOKS
– Firmanavnet Kjus Viltslakteri er med andre ord en smule villedende?
– Akkurat nå kan du trygt si at enmannsfirmaet ikke forsvarer navnet. Det er praktisk talt umulig for meg å få anledning til å skjære vilt i kombinasjon med husdyr. Og det rigide regelverket har faktisk hatt motsatt effekt. I grunnen er jo dette et stort paradoks. Jeg husker den aller første høsten jeg drev denne virksomheten. Den gang i 2009 skar jeg ned 60 elg i kjelleren. I dag bidrar altså EFTA-godkjenningen til at jeg praktisk, talt ikke håndterer vilt lenger.

LMD BESTEMMER
– Har du vurdert å levere tilbake din EFTA-godkjenning?
– Nei, men jeg kjenner en kollega som har gjort det. Siden jeg skjærer så mye okse og kalv, må jeg ha denne godkjenningen, sier Morten Kjus som nylig ble invitert til Landbruks-og matdepartementet for å diskutere denne problematikken. Det er nemlig (LMD) som legger premissene for det tilsynsløp som Mattilsynet legger opp til. Her ble det besluttet å sette ned en arbeidsgruppe som har fått mandat til å lage en handlingsplan for utnyttelse av høstbare viltressurser.

– Jeg tør ikke å forskuttere noe rundt dette, men målsettingen med dette arbeidet er å tenke næringsutvikling for aktører som Morten Kjus innenfor dagens regelverk, forteller seniorrådgiver Espen Stokke i LMD.

- Mer kjøtt direkte fra bonde til forbruker (Leder, bladet.kjottbransjen.no - 28.04.2016)

SKAPER MERVERDI
Skjæreaktiviteten til Morten Kjus skaper merverdi for produsenten. Dagen bladet Kjøttbransjen er på besøk er det kalver fra en lokal storfeprodusent som skal under skjærekniven. Kjus har tilegnet seg kunnskap om den aller nyeste stykningsmetodikken og fra kalvene som er slaktet på ett av de tre største slakteriene i regionen, tar han ut fileter og stykningsdeler som slett ikke er vanlig i butikk. Dette bidrar til at andelen kjøttdeig kun er på 25 prosent av hele slaktet mot nær 50 prosent ved regulær skjæring. Bonden oppnår således en merpris på mellom 40 og 50 kilo.

– Dette er en vinn-vinn situasjon både for bonden for slakteriet og selvsagt også for meg. Jeg tar 20 kroner pr. kilo for skjæring og pakking av sluttproduktene. Når bonden har betalt meg og slakteriet for den jobben vi gjør, oppnår han fortsatt en merverdi på hele slaktet på nær 50 kroner pr. kilo, sier Morten Kjus.

Utviklet av 07 Web
Bransjeoversikt