Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund

Du er her: Forsiden / Aktuelt / Bort med de klassiske linjene

Bort med de klassiske produksjonslinjene

De klassiske produksjonslinjene blir borte. Det danske kjøttforskningsinstituttet DMRI ser for seg roboter som gjør flere ting på én gang. Lars Leopold Hinrichsen spår de første slike produksjonscellene før fem år er gått.

Morgendagens roboter arbeider ikke på produksjonslinjen, de arbeider i egne celler med flere ting samtidig, sier Lars Leopold Hinrichsen.

– Industrirobotene er rett og slett for langsomme. Men nå er teknologien kommet så langt at vi mener at vi kan noe som ikke var mulig bare for tre år siden, sier Hinrichsen. Han er direktør for DMRI, (Danish Meat Research Institute), som er en del av Teknologisk Institut.

TREGE LINJEROBOTER
Forskerne ser hvordan roboter i kjøttindustrien har vært spesialbygde og veldig dyre – i tillegg til at de altså ikke arbeider raskt nok. Skal roboten gjøre nytte for seg, så må du tenke helt nytt og gå bort fra hele linjen.

– Det vi arbeider med nå, er produksjonsceller. Vi tar et lite oppgjør med linjeproduksjonen. Skal vi få til et paradigmeskifte i effektiviteten, så må vi gjøre noe annerledes. Vi kan ikke bare skru opp hastigheten på linjen, konstaterer Lars Leopold Hinrichsen. Én ting er hvor raskt roboten faktisk arbeider – en annen ting er at den slett ikke arbeider hele tiden. Den trenger ikke spisepause eller å ta kvelden slik som mennesker, riktignok, men effektiv 24 timer i døgnet er den langt fra.

– På linjen kjører roboten inn og gjør noe, så kjører den tilbake igjen, forklarer DMRI-sjefen.

FLERE TING SAMTIDIG
Løsningen heter celleproduksjon. Det vi si at en robot – eller flere som arbeider sammen – utfører flere operasjoner samtidig. Dessuten utnytter den tiden til å arbeide med slaktet, ikke til å rykke frem og tilbake.

– Vi er i ferd med å utvikle en robot som kan klippe klovene, hodet og ørene og fjerne mørbrad, alt i én celle, forteller han.

KUNSTIG INTELLIGENS
Det krever kunstig intelligens. Sensorene må klare å håndtere den store biologiske variasjonen fra dyr til dyr. Det tar tid å lære opp den kunstige intelligensen til å gjøre det som menneskene har gjort hittil.

– Det kommer ikke neste år, men jeg vil tro at vi har den første robotcellen innen fem år, spår Hinrichsen. Celleproduksjonen bør gjøre at plassen utnyttes bedre, også. Det dyreste på fabrikken er grisen, det nest dyreste er kvadratmeterne, som han sier det.

FAGARBEIDER STYRER
Det betyr ikke slutten for fagarbeideren, beroliger han. – Visjonen vi har er at den dyktige slakteriarbeideren ikke nødvendigvis skal stå og skjære på samme måte mer. Robotene er selvlærende, men de kommer til punkter der de må spørre «hva skal jeg gjøre – det eller det?». Da skal det stå en faglært der og svare.

– Den faglærte slakteriarbeideren går fra å stå på linjen til å være en som håndterer et antall produksjonsceller. Som en slik prosessoperatør må vi bruke en slakter – vi kan ikke bruke en ingeniør, sier Lars Leopold Hinrichsen.

SKIFTE I MATRYGGHETEN
– Det skjer et skifte i mattryggheten. Vi snakker om store rykk videre fra gammeldags mikrobiologi. Utfordringen med den er at du finner bare det du leter etter. Ny molekylærbiologisk metode – helgenomsekvensering – gjør at du finner alt, også det du ikke leter etter. Hvis vi kan få dette til å fungere fornuftig i
vår verden, kan vi legge et helt annet nivå av hygiene inn på fabrikken, sier han.

Rengjøring er et eksempel. Når skal du gjøre rent i produksjonen? Teknologien kan vise deg hvordan du kan spare tid, penger og vann ved å gjøre rent mer målrettet. På de riktige stedene til riktige tider. Vannet er også et poeng som blir viktigere for næringsmiddelindustrien. Helst skal det brukes mindre enn i dag. Bare det å være oppmerksom på spørsmålet, gjør at det går an å spare.

– I kjøttindustrien er potensialet stort. Vi kan spare eller gjenbruke masse vann. For eksempel er det ingen grunn til å helle rent drikkevann i skåldekar. I tarmbearbeidingsområdet er potensialet også stort, sier Hinrichsen.

ANIMALIA-SAMARBEID
Danske kjøttforskere samarbeider godt med norske, og DMRI-sjefen snakker varmt om Animalia.

I fjor høst hadde de to forskningsinstitusjonene et godt arrangement som blant annet hjalp dem med å bygge videre på kunnskapen slik at de kan gå bedre inn i debatten rundt næring og klima. Den er i beste fall unyansert, konstaterer han. Samtidig fremhever han den gode kunnskapen Animalia har om bedøving av griser.

– Gruppevis bedøving med CO2 er den absolutt mest skånsomme måten å bedøve dyret på. Du kan forbedre det, men den store forskjellen er ikke mellom metoder. Det er mellom dem som ikke kjører anlegget sitt ordentlig og dem som gjør det. Det er ingen grunn til å se på elektrisk bedøving igjen, ifølge Hinrichsen.

Hverken dyrevelferd eller bærekraft er svart-hvite diskusjoner med enkle svar. – Det som vi i hvert fall skal forholde oss meget, meget aktivt til, er at du skal bruke hele dyret og ikke la noe gå til spille. Det aller beste man kan gjøre med et slakt, er å spise hele, sier han.

I USA har forskere ved Georgia Tech Research Institute utviklet et system som bruker 3D-skanning og en robotarm for å beine ut kylling. FOTO:GARY MEEK, GEORGIA TECH

I USA har forskere ved Georgia Tech Research Institute utviklet et system som bruker 3D-skanning og en robotarm for å beine ut kylling. FOTO:GARY MEEK, GEORGIA TECH

ROBOT BEINER UT KYLLING
Den bruker 3D-syn og en robotarm for å beine ut kylling automatisk. Så har da også roboten fra amerikanske Georgia Tech fått navnet Intelligent Cutting and Deboning System. Forskerne på instituttet har utviklet en prototyp som bruker 3D for å se hvor hver enkelt fugl skal kuttes. Så skjærer roboten automatisk slik at utbyttet blir størst mulig, samtidig som faren for beinfragmenter i kjøttet blir minst mulig.

– Hver fugl er unik i størrelse og form, sier Gary Murray, som leder instituttets divisjon for matbehandlingsteknologi. – Derfor har vi utviklet for å tilpasse til hver enkelt fugl i stedet for å tvinge fuglen til å tilpasse seg maskinen. Kyllingen plasseres foran de digitale øynene, som så måler forskjellige punkter på skrotten. Ut fra målingene beregnes det hvor bein og sener befinner seg.

– Statistikken viser at de ytre målene henger veldig godt sammen med den indre strukturen, slik at de kan oversettes til ideelle skjærebaner, sier forskningsingeniør Michael Matthews. Egne trykkalgoritmer sørger for at så fort kniven får kontakt med bein, vris den og skjærer rundt det i stedet for gjennom det, Bare i staten Georgia nærmer fjørfebransjen seg et par hundre milliarder kroner i økonomiske ringvirkninger hvert år. Hvis bransjen kan få enda mer ut av slaktekyllingene, betyr det store summer.

Utviklet av 07 Web
Bransjeoversikt